Hele Representantenes hus og en tredel av Senatet er på valg. I tillegg må hver tredje guvernør kjempe om velgernes gunst. Alt tyder på at hovedtrenden fra tidligere valg også denne gangen vil gjøre seg gjeldende, nemlig at presidentens parti går tilbake. Likevel er det en rekke spenningsmomenter som gjør dette valget spesielt interessant.
Først og fremst er disse momentene knyttet til den såkalte Tea Party-bevegelsen. Den er et folkelig opprør mot alt som smaker av sentralmakten i Washington, offentlig pengebruk og budsjettunderskudd. Bevegelsen har erobret betydelige deler av det republikanske partiet, som paradoksalt nok i åtte år ble styrt av en president som satte ny rekord i budsjettunderskudd.
Tea Party-bevegelsen har på mange måter vitalisert amerikansk politikk. Men også skapt nye og harde fronter. Det politiske budskapet er høyreorientert, i så stor grad at mange amerikanske velgere vil kvie seg for å stemme på de republikanske Kongress-kandidatene som er nominert ved hjelp av Tea Party-bevegelsen. Her ligger et av president Barack Obamas beste kort. Hans demokratiske parti har gjort sitt beste for å fremstille mange republikanere som politisk uspiselige for den jevne amerikaner.
Det viktigste for Obama blir å beholde flertallet i Senatet. Klarer han det, vil det være et anstendig resultat for presidenten. Skulle det demokratiske flertallet glippe i begge Kongressens kamre, vil Obama onsdag morgen våkne opp som en sterkt svekket president.
Likevel viser den nære historien at nederlag i mellomvalg ikke nødvendigvis betyr innledningen til slutten for en president. Obamas partifelle Bill Clinton tapte «sitt» første mellomvalg så det suste, i 1994. Også den gang ble republikanerne ledet av sterkt høyreorienterte politikere. De brukte sitt flertall i Kongressen til hard konfrontasjon med president Clinton. To år etter kom velgernes dom tilbake som en politisk boomerang. Den demokratiske presidenten ble gjenvalgt med klar margin.
Det samme kan skje i 2012.