Kommunikasjonsrådgiver Fred Arthur Asdal skriver i sitt innlegg i Fædrelandsvennen at omdømme er synonymt med glansbilde. Han vet bedre. Finn Holmer-Hoven mener at rekrutteringsprosjektet Omdømme Sørlandet stikker hodet i sanden for uførestatistikken i landsdelen, fordi vi jobber med Sørlandets omdømme. En redegjørelse for omdømmearbeid generelt, og prosjektet spesielt, synes på sin plass.

Bakgrunnen for rekrutterings— og omdømmeprosjektet er følgende: SSB oppgir at vi i dag er 4,8 arbeidstakere/verdiskapere bak hver pensjonist i Norge (uførepensjonister medregnet). I 2030 har antall verdiskapere falt med 42 prosent. Da vil vi være rundt 3 arbeidstakere bak hver pensjonist. I 2050, dvs. når dagens 25-åringer skal begynne å tenke på sin pensjonstilværelse, kan vi være nede i 1,7 arbeidstakere bak hver pensjonist.

Hvem skal ta over jobbene når dagens 40-, 50- og 60-åringer blir pensjonister? Hvem skal skape skattbare verdier for å opprettholde velferdsstaten og lokalsamfunnet? Det er bakgrunnen for at Agderrådet i samarbeid med Sparebanken Sør og en rekke andre virksomheter i landsdelen har opprettet et rekrutterings- og omdømmeprosjekt for Sørlandet. Vi trenger all den arbeidskraft vi kan få.

Alt omdømmearbeid tilstreber å være faktabasert. Og i håp om å tiltrekke folk til landsdelen fungerer rekrutterings- og omdømmearbeidet omtrent slik:

  1. Har man faktabaserte svakheter, så erkjenner man dem og jobber for å bedre dem. Sørlandet har kanskje, og jeg gjentar kanskje, noen i uførestatistikken som ville klart å gjøre en innsats om de ble fanget opp. I lys av befolkningssituasjonen over er det åpenbart at vi må møte dem med nye tiltak. Derfor er det gledelig at Aust-Agder fra 2008 har redusert frafallet i videregående skole med over 20 % gjennom sin rådgiversatsing.

– Jeg kommer til å bruke det som et eksempel for andre regioner, sa utdanningsminister Kristin Halvorsen fornøyd da hun så resultatene.

Det er også grunn til å merke seg at et offentlig eid AS i Aust-Agder er Norges og Europas beste til å få folk tilbake i arbeid. Ingen har noen gang vist til lignende resultater som Durapart i Arendal. Så om noen skulle være i tvil: Politikere jobber kontinuerlig med denne kompliserte utfordringen. Mandatet for dette prosjektet er å fokusere på neste punkt.

  1. Har man faktabaserte styrker, så jobber man med å kommunisere dem. Sørlandet har en betydelig liste av nasjonale merkevarer, industri og produkter som flere må få vite stammer fra Sørlandet (ref. Ordkrafts Omdømmebarometer). Derfor oppretter vi www.sorlandsliv.no som en kommunikasjonssentral for sørlandske virksomheter. Et verktøy for Agder-bedrifter som vil fortelle verden hva de kan. Der skal vi også vise at vi er Norges eksportregion nummer én på bearbeidede varer (SSB). At vi gründer mest for 5. året på rad (NHOs attraktivitetsbarometer), har ledere som tar samfunnsansvar (Klimapartner, Steinar Olsen, Ugland, m.fl.) og som scorer markant over landsgjennomsnittet på å ha tillit til menneskene rundt seg (Agderforskning). Dette er noe alle arbeidstakere finner attraktivt.

  2. Er det ulike tolkninger om en sak, så sier man det, og/eller ser om saken kan belyses fra annet hold. Her er det ingen absolutte sannheter å finne, men ulike tolkninger basert på eksempler og generaliseringer. Kjernen ligger i hva man tillegger vekt. Ta det noen kommentatorer og forskere liker å spekulere i når de ikke har noe svar: det sørlandske lynnet. «Lynne» har synonymer som sinn, disposisjon, legning, og natur (Kunnskapsforlagets synonymordbok).

Sørlandske sinn ble først beskrevet av raseantropologien. En vitenskapshistorisk sølekake fra begynnelsen av 1900-tallet som la grunnlaget for rasehygiene og folkeutryddelser for 70 år siden. Sørlendingene utmerket seg visstnok med «åndelig og legemlig veghed …» At vi fysisk skulle stå noe tilbake for andre nordmenn er for alle meningsløst tøv. Oppsiktsvekkende er det da at noen kan videreføre raselæren om at vi «kan ha» eller «har» en allmenn skade i skolten. Men det er ikke mulig å generalisere over lynne. Sannheten er at en slik generalisering er uvitenskapelig. En iscenesatt forestilling som kun er «sann» for dem som velger å tro på den. Sosiologien og psykologien kaller det en sosial konstruksjon.

Jon P. Knudsen på UiA skriver at: «Sørlandet er ikke lenger avmektig men trenger fortsatt hjelp til å komme ut av vanen med å fremstille seg som avmektig.» La oss derfor, når vi engang kan velge, støtte oss til historien om flere hundre år med internasjonale kontakter, utadvendt handel og nyskapende kunst og ingeniørkunst i fortellingen om oss. For våre barn og oss alle her i sør er det mer oppbyggende og motiverende å ha denne historien i ryggsekken. Det er nye tider nå. Vi må snakke hverandre opp og fram.

Bakteppet for alt omdømmearbeid har vi fra Aristoteles. Han var den første til å forsøke å gripe hva denne positive følelsen et godt omdømme og rykte vekket. Begreper som klokskap, ærlighet, positivitet og velvilje ble svaret. Ikke glansbilde, tilsløring og skjul av sannhet. Omdømmebevisste politikere og ledere er således ikke et skjellsord, men en hedersbetegnelse. For gjennom bevisst å forsøke å rette på kritiske forhold, og samtidig evne å fremheve suksesser, blir folks totale oppfatning av landsdelen styrket. Resultatet er en enda mer attraktiv landsdel – og befolkningsvekst.