Dessverre tyder alt på at det også vil bli trenden de nærmeste årene for lokalpolitikerne, ikke bare i Sørlandets hovedstad.
Politikerne skal ha ros for å utsette planene om å bygge ny innmat i Rådhuskvartalet. Vi betviler ikke behovet for både større plass og mer funksjonelle lokaler for mange av kommunens ansatte. Men i en tid da enhver lovpålagt oppgave må endevendes for å spare penger, ville det ikke blitt forstått hvis politikerne hadde prioritert å bruke flere titalls hardt tiltrengte millioner på et slikt prosjekt.
En del av budsjettet som vil merkes og sannsynligvis vekke reaksjoner er vedtaket om å kutte gratis frukt og grønt samt en times fysisk aktivitet i skolen. Disse tiltakene har representert viktige satsinger på unges helse, ikke minst i en tid der vi ser at mange beveger for lite og spiser stadig mer usunn kost.
Likevel må også disse satsingsområdene ses opp mot den stramme totaløkonomien. I budsjettbehandlingen har de folkevalgte følt at de har for lite penger til alt. I en slik situasjon må man fylle begrepet «prioritere» med konkret innhold. Etter vårt skjønn er det en riktig vurdering å prioritere skolens kjerneoppgaver, hvis disse står opp mot gratis frukt og grønt samt en times ekstra gymnastikk.
Til tross for det stramme budsjettet, øker byens underskudd. I løpet av neste år passerer kommunens gjeld fem tusen millioner kroner. Det betyr 190 millioner kroner i renteutgifter. I 2013 vil disse ha økt ytterligere til 275 millioner, penger som kunne vært brukt til viktige fellesoppgaver. Samtidig går vi inn i en periode hvor stadig flere blir eldre, med tilhørende økte utgifter til pleie og omsorg.
I et slikt perspektiv blir 2010-budsjettet dessverre bare en forsmak på hva politikerne og vi innbyggere har i vente i årene fremover.