Landbruket, jordbruk og skogbruk kan være stolte av sine bidrag til reduksjon av klimagassutslippene. De grønne plantene og fotosyntesen binder CO2 og lagrer den i plantemassen og i jorda – dette bidrar positivt i klimagassregnskapet. I alle andre næringer, unntatt jord— og skogbruk, er klimagasser bare utslipp.

Norge har samla klimagassutslipp på ca. 54 millioner tonn CO2 i året. CO2-bindingen i norske skoger bidrar til en reduksjon av klimagassutslipp på ca. 28 millioner tonn, altså mer enn 50 prosent! Dette må tas med og tallfestes i kommunale klimaplaner.

Men dette kommer ikke av seg selv. Aktive skogeiere med aktiv skogsdrift, tynning og planting må til for å få den positive effekten. Da de store skogreisingsprogrammene startet på 1920-tallet, var skogen i dårlig forfatning på grunn av liten drift og for my gammel skog. Siden den gang har CO2-lagring i skog økt med ca. 600 millioner tonn på landsbasis. Dette tilsvarer ca. 11 ganger årlige norske klimagassutslipp. Dette kan økes ytterligere med økt fokus på skogkultur og skogplanting.

Skogbruksnæringa blir derfor et viktig satsingsområde framover. Kommunene bør innføre obligatorisk utredning for bruk av treverk i nye bygninger. Bruk av trevirke i bygninger bidrar til ytterligere økt CO2-lagring; noe som betyr mindre utslipp i atmosfæren.

Tre prosent av arealet i Norge brukes til jordbruk, resten er utmark. Dette blir ca. 2,2 dekar pr. innbygger. All matproduksjon gir utslipp av klimagasser i ulik grad. Det aller meste av klimagasser fra jordbruket kommer fra drøvtyggerne, som omformer gras til menneskemat. Sau og storfe står for en betydelig matproduksjon på utmarksareal, og utnytter arealressurser vi ellers ikke kunne brukt til matproduksjon (ca. 60 prosent av arealene kan bare brukes til gras).

Jordbruket bidrar med ca. 13 prosent av klimagassutslippene i Norge, alt regnet med. Dette er bruttotall. Dersom en også tar med CO2 som tas opp av plantene og bindes i jorda, og gir en reduksjon i totale klimagassutslipp, blir regnestykket et helt annet.

Et forslag som ofte dukker opp i forbindelse med klimagasser er å redusere nitrogengjødslinga til jordbruket. Redusert gjødsling vil gi redusert utslipp av klimagasser som lystgass. Men redusert gjødsling vil også gi mindre avling. Mindre avling betyr mindre produksjon, som betyr mindre mat. Sett i lys av de utfordringer en står ovenfor i matproduksjonen på verdensbasis, kan dette umulig være rett politikk. Det er riktig at en med forsøksarbeid i enkelte kulturer kan komme fram til at en kan redusere gjødslinga noe, uten at dette vil få innvirkning på avlingsnivå, og da er dette fornuftig. Men da må det gjøres etter faktisk utprøvingsarbeid, og ikke som et generelt tiltak.

Er kuer miljøverstinger? Faktisk er det slik at dersom en har én ku pr. ca. 5-10 dekar gras, så er kua klimanøytral. Et forskningsprosjekt i ni EU-land viser at karbonlagring (C) i grasmark der sau og storfe beiter, dekker alle klimautslippa fra dyra – altså tilnærmet null i totale utslipp.

Formålet med storfeproduksjon er å omdanne gras til menneskemat; ikke reduksjon av klimagasser. Landbruksproduksjon kan ikke foregå uten utslipp av metan og lystgass. Det er et mål at disse utslippene skal være så lave som mulig, men ikke på bekostning av matvaresikkerheten og matvareproduksjon.

Med bakgrunn i verdens matvaresituasjon er det viktig å beholde norsk matproduksjon. Norsk landbruk produserer i dag ca. 50 prosent av maten vi spiser. På grunn av økt befolkning må matproduksjon i Norge øke med 20 prosent de neste 20 åra. Økt befolkning i verden krever en fordobling av matproduksjonen de neste 40 år. Ofte får en høre at verdens rikeste land bare kan kjøpe maten. Men det stemmer ikke. Etter matvarekrisen for et par år tilbake innførte store matproduserende land eksportforbud – logisk nok, de trengte maten til egen befolkning (les gjerne mer i boka «Kan landbruket fø verden» av Christian Anton Smedshaug). Følgende sitat er hentet fra stortingsmelding nr. 39 (2008/2009): «Forskningen har så langt ikke kommet fram til tiltak som reduserer utslippene av lystgass vesentlig, uten at det fører til en betydelig reduksjon i matproduksjonen. Regjeringen legger til grunn at landbruksrelaterte klimatiltak skal innpasses i en helhetlig landbruks- og matpolitikk, der ett av målene er å opprettholde eller øke matproduksjonen.»

Å framstille primærnæringer som en av de store årsakene til utslipp av klimagasser er direkte feil. Å utelate binding av CO2 i jord gir et helt feil bilde. Dersom en tar med binding av CO2, blir klimaregnskapet for jord- og skogbruk et stort positivt bidrag i klimasammenheng.

Både innen jordbruket og skogbruket er det potensial til ytterligere å øke opptaket av CO2 og å redusere utslippene av klimagasser enda mer.

Jordbruket skal være aktiv og nyskapende for å ha et mest mulig miljøvennlig jordbruk. De siste 15 åra har klimautslippene fra jordbruket blitt redusert med ca. 14 prosent. Jordbruket har derfor oppfylt sin del av Kyoto-avtalen. Landbruksrådgivning Agder er aktivt med i et landsomfattende miljø for forskning og utvikling på området, bl.a. er vi med i et prosjekt som går på mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel, for mindre klimagassutslipp. Mer forskning på området er altså allerede i gang, reduserte utslipp vil da kunne bidra til et enda mer positivt regnskap med tanke på klimagassutslipp. Landbruk blir da en del av løsningen.

Artikkelen er forkortet. Red.