Førstekandidat for Senterpartiet til bystyret i Kristiansand og varaordfører i Vest-Agder, Nils Aurebekk, tok lørdag i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen for seg fattigskolen i Kristiansand. Han rettet særlig skytset mot skoleadministrasjonen i kommunen, og stilte seg spørrende til at en kommune som Kristiansand, med sin størrelse, geografi, kommunikasjonsstruktur og mangel på utkanter ikke skulle få til mer på skolesektoren.Vi er for så vidt enige med Aurebekk i noe av dette. I grunnskolen i Kristiansand har det opp gjennom årene opparbeidet seg et betydelig behov for investeringer. Det har skjedd i Høyres ordførerperioder, partiet som nå av alle ting setter skolen øverst på dagsorden. Og det har skjedd mens Kristiansand i større grad enn andre kommuner, slik VG nylig dokumenterte, er blitt styrt av lærere. Ordføreren kommer fra skolen, det samme gjør varaordføreren.Men det vi ikke forstår, er at Aurebekk har magemål til å si at de faktorene han peker på, skulle disponere for en god skole i Kristiansand. Det er nettopp kommunens sentrale beliggenhet, gode kommunikasjoner og store innbyggertall som er dens skole— og kommunaløkonomiske ulykke. Slik fungerer nemlig det kommunale inntektssystemet i Norge at det straffer alle sentralt beliggende og store kommuner, mens det favoriserer små og spredtbygde utkantkommuner. Dette får selvfølgelig direkte følger for skoletilbudet, som særlig er kommet under kritikk i sentrale strøk av landet.Tidligere leder i Arbeiderpartiet, Reiulf Steen, trekker i sin siste bok, «Underveis», frem dette fenomenet som en av de store truslene mot velferdsutviklingen i årene som kommer, nemlig at det kommunale tjenestetilbudet i de tettest befolkede strøkene av landet tynes gjennom et urettferdig kommunalt inntektssystem. Kommuner som i utgangspunktet har et godt skattegrunnlag i kraft av høy sysselsetting og mange yrkesføre innbyggere, sitter igjen med et presset og skranglete tjenestetilbud fordi de blir tapere i det rikspolitiske spillet om pengene.At det forholder seg slik, må særlig Arbeiderpartiet og mellompartiene ta ansvar for. For det er spesielt mellom disse partiene vi har funnet den alliansen som har gjort et så skjevfordelende system mulig. Og Nils Aurebekk vil vel heller ikke benekte at det viktigste ideologiske ankerfestet for at det fortsatt bør være slik, finnes i Senterpartiet. Senterpartiet sitter nå med sine beste folk i Kommunaldepartementetet. Det er klart at både lærerne i politikken og i byråkratiet i Kristiansand kunne ha skjerpet seg for skolen.Men det disse kan yte, er likevel for lite å regne i forhold til hva som kunne ha blitt virkeliggjort om Aurebekk fikk beveget sine partifeller i Regjeringen til å tilgodese sentralt beliggende kommuner, som de fleste kystkommunene på Sørlandet, noe mer i kommuneøkonomien. Da ville vi i løpet av kort tid også få en geografisk utjevning i de vilkårene som bys skolebarna.