Den mest markante hendelsen i 2003 var nok tildekkingen av forurensede masser på sjøbunnen, både langs Falconbridges egne kaier og lengre ute i Hannevika og Byfjorden. Enkelte hevder at nytten av arbeidet kan diskuteres, men det er altså gjort. Og dermed er det fremste, lokale symbolet på tidligere tiders vettløse miljøatferd begravet en gang for alle. Bokstavelig talt. Rapporten bringer innledningsvis en konsentrert, historisk oppsummering av utviklingen fram til det som er blitt Vestens største nikkelraffineri. Den spede begynnelse var i 1910, tuftet på malm fra Evje-traktene og kraft fra Otra. I 1929 overtok det canadiske Falconbridge-konsernet som eier, og slik har det vært siden. At navnene på aksjonærlistene i Toronto har skiftet i årenes løp, er en annen sak. Miljørapporten gir anledning til noen betraktninger omkring det som har skjedd på «Kolsdalen» de siste tiårene. Det er nemlig fascinerende. I dag produserer drøyt 500 mennesker mange ganger så mye nikkel, kobber, kobolt, svovelsyre og edelmetaller som 1640 ansatte gjorde da bemanningen var på det høyeste. Samtidig har nikkelverket utviklet seg til en miljømessig mønsterbedrift etter både norsk og internasjonal standard. Og ikke minst: Det generelle kompetansenivået har gjennomgått en voldsom opptur. Mens skoletrøtt ungdom til helt inn på 1970-tallet hadde valget mellom «å gå til sjøs eller begynne på Kolsdalen», skal man nå være høyst oppegående for både å få jobb ved Falconbridge Nikkelverk, og for å leve opp til bedriftsinterne forventninger om supplerende skolegang og andre kompetansetiltak. Her er gode sirkler i arbeid. Falconbridge Nikkelverk var Kristiansands fremste hjørnesteinsbedrift gjennom flere generasjoner. I dag har nok boreteknologimiljøet på Dvergsnes overtatt statusen, men Falconbridge har fremdeles uvurderlig betydning for de mange ansatte, en forbausende stor skare av direkte og indirekte underleverandører, samt for regionens offentlige finanser. Samtidig kan bedriften tjene som apropos til så mangt. Til stadige diskusjoner om utenlandsk eie, for eksempel. Vi er av den bestemte oppfatning at stabil forbindelse til Canada har vært et gode i dette tilfellet. Men fremfor alt dreier historien om Falconbridge Nikkelverk seg om vilje til kontinuerlig forbedring. Den har gitt seg utslag på effektivitet, kompetanse og miljø. Takk og pris. For uten den viljen hadde Kristiansand vært dårligere stilt i dag.