Dagens arbeidstidsregler bærer preg av å være en oppramsing av regler som tiden har løpt fra. Og med den åpenbare svakhet at store grupper ikke har noen beskyttelse overhode. Reglene er flikket på mange ganger, senest februar 2003, hvor det ble innført en rammepreget gjennomsnittsberegning av arbeidstiden på 16 uker og adgang for den enkelte til å avtale overtidsarbeid utover 200 timer. Reglene fremstår i dag som vanskelige og utilgjengelige. Et enstemmig Arbeidslivslovutvalg er derfor kommet til at det er behov for revisjon av arbeidstidsbestemmelsene. Det er enighet om en mer rammepreget regulering, det vil si at reglene utformes slik at de blir mer generelle. Det er imidlertid forskjellige oppfatninger i utvalget om hvordan disse bestemmelsene skal utformes og hvor vidtrekkende de skal være. Utvalget foreslår at alle arbeidstakere bør gis rett til fleksitid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Dette er en fleksibilitet mange ønsker. I dag har eksempelvis bare 41 prosent mannlige arbeidstakere og 31 prosent kvinner oppmøtefleksibilitet. Utvalgets forslag innebærer at flere vil ha rett til dette. Lovens alminnelige arbeidstid skal fortsatt være 9 timer per dag og 40 timer i uken. Dette er ingen utvidelse i forhold til dagens regler. En helt annen ting er at de fleste arbeidstakere har en kortere avtalt arbeidstid, som i de fleste tilfeller er 37,5 timer i uken.Man kan ikke jobbe 48 timer fast i 48 uker som alminnelig arbeidstid. Man kan derimot ha 48 timer i snitt som en del av en gjennomsnittsberegningsperiode eller tidskontoordning. Flertallet foreslår at den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale arbeid ut over alminnelig arbeidstid på 40 timer per uke mot en rett til tilsvarende antall timer fri på et senere tidspunkt. Avtalt merarbeid kan ikke overstige et snitt på 48 timer per uke over en periode på 16 uker (med mulighet til forlengelse på visse vilkår til 26 uker). Forskjellen mellom avtalt merarbeid og pålagt overtid er at vilkårene for overtid ikke trenger å være tilstede ved avtalt merarbeid. Til gjengjeld har man krav på avspasering time for time på et senere tidspunkt. Dette betyr at lovforslaget åpner opp for at alle kan bygge seg opp en tidskonto til bruk på et senere tidspunkt, for eksempel fri i skoleferiene.Et enstemmig utvalg mener at dagens vilkår for å pålegge overtid er tilstrekkelig vide for å imøtekomme virksomhetenes behov for ekstra innsats i kortere perioder. Det er således ikke riktig når det fremstilles slik at det blir større adgang for sjefen til å pålegge overtid. Utvalget foreslår å videreføre en årlig overtidsgrense på 200 timer slik som i dag, men nå beregnet fra avtalt arbeidstid, som oftest 37,5 timer. Det videreføres også et krav om 40 prosent tillegg for pålagt overtid. Et enstemmig utvalg foreslår å lovfeste et utrykkelig krav om at arbeidstidsordningene skal være forsvarlige. Selv om man vedtar rammer for arbeidstid, så betyr det ikke at man skal utnytte disse fullt. Hensyn til uheldige belastninger for arbeidstaker eller sikkerhetshensyn, vil i mange tilfelle begrense rammene. Med dagens mangfold i arbeidslivet er det ikke mulig å lage en lov som uttømmende håndterer alle de varianter av arbeidstidsordninger som det vil være behov for. Forsvarlighetskriteriet krever at arbeidsgiver i samarbeid med de ansatte og deres representanter gjør en risikovurdering av hva slags arbeidstidsordninger man kan ha på den enkelte arbeidsplass. Dersom det arbeides til ulike tider på døgnet, skal det dessuten utarbeides en arbeidsplan i samarbeid med arbeidstakernes representanter. Dagens arbeidstidsregler gjelder ikke for personer i ledende stillinger eller arbeidstakere som har særlig selvstendige stillinger, for eksempel mange konsulenter, rådgivere, personalsjefer og så videre. Dette er uheldig. Et enstemmig utvalg mener at i utgangspunktet bør alle arbeidstakere være omfattet av arbeidstidsreglene. Det bør bare gjøres unntak for toppledelsen i virksomheten. Meningene om arbeidstid i Arbeidslivslovutvalget har vært mange. Tiden framover vil ganske sikkert vise at det også er mange og sterke meninger ute blant folk. Ingenting er bedre enn debatt, debatt basert på fakta!