Rett nok smører man budsjettet med noen milliarder kroner i stipulerte besparelser i trygdesystemet, men man har holdt fingrene unna oljefondets milliarder. Og det må ha kostet et parti som ble dannet som et protestparti «mot skatter, avgifter og offentlige inngrep» hardt å støtte en momsøkning fra 24 til 25 prosent.
Og det andre som kan leses ut av budsjettforliket er at Frp nå ønsker å fremstå som en forutsigbar og pålitelig samarbeidspartner på den borgerlige siden. Et utilslørt frieri til de tre regjeringspartiene om å komme inn i regjeringsvarmen etter valget. Det er en helt annen holdning og posisjon enn da Frp manøvrerte seg ut av budsjettforhandlingene for et år siden.
Det gjenstår å se om partiet følger opp det gode samarbeidsklimaet som har hersket under budsjettforhandlingene når den politiske hverdagen kommer. Men det er lenge siden budsjettforhandlingene i Stortinget har vært omgitt av større ro og mindre dramatikk enn i år.
I så måte har budsjettforhandlingene denne høsten vært strategiske posisjoneringer foran stortingsvalget til neste år. Regjeringspartiene valgte å starte forhandlingene med Frp, som svarte på invitten med å vise den ansvarlighet som regjeringspartiene tidligere har etterlyst.
Evner partiet også å være forutsigbar og å fremstå som pålitelig i forhold til budsjettforliket fram til valget neste år, vil mye av den inngrodde skepsisen til Frp på den borgerlige siden være fjernet. Det vil kunne innlede en ny epoke for partiet.
Men verken Carl I. Hagen eller Siv Jensen bør ha noen forhåpninger om at Kjell Magne Bondevik eller Erna Solberg vil ha dem som regjeringskolleger etter en eventuell borgerlig valgseier til neste år. Partiet har imidlertid mye å oppnå på å opptre som en troverdig og forutsigbar støttespiller for en borgerlig regjering. Og ingen bør avskrive Frp som et fremtidig regjeringsparti under et nytt partiregime med Siv Jensen som partileder.