Loven krever at minst 40 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskaper (ASA) skal være kvinner. I dag oppfyller bare 17 prosent av selskapene dette kravet.

Odelstinget vedtok lovendringen i november 2003. Loven skal gjelde «fra den tid Kongen bestemmer, og tidligst fra 1. september 2005». Hensikten med å vente med iverksettelsen, var å gi næringslivet muligheten til å oppfylle kravet om kvinnerepresentasjon. Det er ikke bedriftene i nærheten av å klare.

I Høyre er svært mange mot den nye kvoteringsloven. Særlig utløste det reaksjoner da statsråd Laila Dåvøy (KrF) uttalte at hun vil tvangsoppløse selskaper som ikke oppfyller kvinneandelen. Astrid Apalset Vassbø, politisk rådgiver i Barne— og familiedepartementet, sa i Vårt Land lørdag at stortingsvedtaket nå skal følges opp. Etter iverksettelsen av loven, får selskapene to år på å oppfylle kravet. Klarer de det ikke, blir de oppløst.

Selv om de fleste selskapene har gjort en altfor dårlig jobb med å skaffe kvinner styreplass, har vi liten sans for truslene om tvangsoppløsning. Det må finnes andre sanksjonsmuligheter. Bøter kan være et alternativ. For det er åpenbart at selskapene må utsettes for en eller annen form for press. Frivillighetslinjen har ikke ført fram.

Tvangsoppløsning er for drastisk. Vi kan komme i en situasjon hvor for eksempel Aker Kværner oppløses fordi kravet om kvinnerepresentasjon ikke oppfylles. Vi vil gjerne se de politikerne som går inn for dette. Bøter som svir kan være en mer realistisk reaksjon. For det er viktig at reaksjonsformen ikke er så rigid at hensikten med loven blir borte i all støyen som kan oppstå.

Kjønnskvotering kan oppfattes som et betydelig inngrep i eiernes rettigheter i et aksjeselskap, og det kan være gode grunner for ikke å gjøre dette til en likestillingssak. Samtidig vet vi at det finnes mange kvalifiserte kvinner som kan tilføre selskapene ny og viktig kompetanse. Undersøkelser viser da også at mangfold i styrene fører til at bedrifter gjør det bedre.

Norge er blant landene i Europa med høyest yrkesdeltakelse blant kvinner. Dette står i grell kontrast til den lave kvinneandelen i styrerom og i lederverv. Kvinner skaffer seg utdanning og erfaring, men får ikke posisjoner. Vi har ikke råd til å sløse slik med ressursene kvinner representerer.