Vi gratulerer!

En fødsel er først og fremst en stor familiebegivenhet og en skjellsettende opplevelse for foreldrene — en «urprosess», for å bruke kronprinsens egne ord da han beveget gav utrykk for sine følelser rundt fødselen.Men i et monarki er en kongelig fødsel også en offentlig sak - nærmest en statsakt - med krav på den oppmerksomhet det innebærer. For monarkiets eksistens som statsform bygger ene og alene på at det kan reprodusere seg selv for å leve opp til den arvefølge Grunnloven foreskriver. Derfor blir fødsler, død og sykdom i den kongelige familie et statsanliggende med den offentlighet som følger av det. Derfor involveres både stortingspresident, statsminister og regjering i prosedyrene rundt fødselen, og prinsessens navn skal først meddeles i statsråd i dag.Det er blitt mottatt med ekstra glede i de tusen hjem at arvefølgen nå er sikret gjennom en fremtidig dronning, at det ble en prinsesse med arverett til tronen. Vi deler den gleden. Men vi må ikke miste tidsperspektivet av syne. Under normale omstendigheter vil det gå minst 50 år før Norge får sin første regjerende dronning. Da er kronprinsparets generasjon i ferd med å dø ut. Da er det prinsesse-generasjonen og deres barn som styrer Norge. Og da vil man trolig være mer opptatt av monarkiet som statsform enn av at vi får en regjerende dronning. Debatten om den norske statsformen vil trenge seg på, og den vil trolig bli ført i større åpenhet og med større frimodighet enn hva vi hittil har opplevd.Det er den utfordring prinsessen vil møte som tronarving i forhold til fremtidige generasjoner av nordmenn og deres holdninger til monarkiet som statsform. Og en utfordring for hennes foreldre er å gi prinsessen - den kommende monark - en oppvekst og en oppdragelse som balanserer mellom det folkelige og den kongelige verdighet. I motsetning til enkelte andre monarker kan hun imidlertid profitere på den formue av folkelig legitimitet som hennes foreldre og forfedre har opparbeidet på vegne av det norske monarkiet siden 1905. Hun vil ha gode rollemodeller å forholde seg til som fremtidig norsk monark.Og det er slike begivenheter som prinsessefødselen i går, kong Haralds sykdom og kong Olavs død som har bekreftet monarkiets legitimitet de siste årene. Oppslutningen om monarkiet som styreform er aldri så sterk som når slike hendelser inntreffer i kongefamilien. I dag strømmer folkets lykkønskninger til den nye tronarvingen, hennes foreldre og besteforeldre. Og fra kronprinsessens gamle hjemby sender vi våre hjerteligste gratulasjoner!