Altså det samme pensum de som lærere skulle ut og undervise i.

Og det er alarmerende når halvparten av lærerstudentene ved Høgskolen i Agder stryker i norsk. Ekstra bekymringsfullt er det når det dreier seg om en forprøve man må bestå for å gå opp til ordinær eksamen. Dette dreier seg om to av de viktigste basisfagene i hele skoleverket og resultatene bør derfor være en alvorlig tankevekker for dem som har ansvaret for lærerutdanningen ved høgskolene.

I forbindelse med utdanningsreformen er det blitt lagt vekt på å styrke lærerutdanningen i erkjennelsen av at den har gitt altfor dårlige kunnskaper i fag som matematikk. Det er forhåpentligvis et ledd i dette arbeidet som nå gir seg uttrykk i at man enten har hevet eksamensterskelen eller skjerpet karaktersettingen.

Ved høstens opptak stilles det betingelser om at man må ha minst karakteren tre i norsk og matematikk fra videregående skole for å bli tatt opp på lærerutdanningen. Selv det er ikke noe skarpt krav når det gjelder lærere som skal gi våre barn utdanning opp til ungdomsskolen i disse basisfagene.

Og det er litt av et tankekors at høyskolene hittil har sluppet løs lærere på våre barn som har hatt karakteren to i kjernefagene norsk og matematikk fra videregående skole. Og enda verre: I 20 år, fram til begynnelsen av 1990-tallet, kunne studentene velge bort matematikk som fag i lærerutdanningen.

Det er nesten så vi ikke tør tenke tanken på hva slags lærere som har gått løse i norske klasserom.

Det er vanskelig å finne entydige årsaker til den kunnskapbrist årets eksamener avdekker. Kravene til opptak på lærerutdanningen er blitt mindre strenge de siste 10-15 årene. Det kan også ha noe med undervisningen å gjøre. Og vi er kjent med at holdningene og kulturen ved flere av de gamle lærerhøgskolene — blant annet i Kristiansand - var at man av misforstått omsorg for studentene (men ikke av omsorg for elevene) unngikk å stryke kandidater.

Ved lærerhøgskolens integrering i HiA, hvor man på mange måter har møtt en annen utdanningskultur, har nok disse holdningene blitt effektivt parkert.

Derfor kan den høye strykprosenten også være et sunnhetstegn i den forstand at HiA tar fagligheten i sitt lærerutdanningsoppdrag alvorlig. Det bør høgskolen i det minste berømmes for.