Inflasjonen, som Norges Bank vil skal være 2,5 prosent, endte på 0,2 prosent fra juli i fjor til juli i år. Det er bare hårfint fra at inflasjonen blir til deflasjon.

Stadig flere økonomer ser for seg et like lavt rentenivå i flere år fremover. Krystallkulene viser intet som vil bringe inflasjonen opp, med renten på lasset. De internasjonale konjunkturene viser bare forsiktige tegn til oppgang, noe inflasjonsdrivende press i økonomien foreligger slett ikke.

Vi har så lett for å glemme hvor lite Norge er, selv med sin nylig passerte billion oljefondkroner plassert utenlands. Men små er vi, og helt avhengige av verden omkring oss. Hva sentralbanksjefen kan få til med sin norske styringsrente er i praksis svært begrenset, dersom resten av verden setter seg i økonomisk bevegelse.

Et tilløp kan betraktes i disse dager. Kronekursen har styrket seg igjen, tross den lave renteavkastningen som tilfaller kjøpere av norske kroner. Sterkere krone betyr dårligere vilkår for eksportrettet næringsliv, og den rekordlave renten gjør at nettopp det våpenet har mistet sin kraft. Norges Bank har ikke mer å gå på for å få kronekursen ned igjen. Årsaken til oppgangen er jo for øvrig klar: Oljeprisen. Den ligger for øyeblikket godt over 40 dollar fatet. De internasjonale finansmarkedene betrakter Norge som en petroleumsøkonomi, kronen vurderes som et interessant investeringsalternativ i perioder med høy oljepris. Og akkurat som er tilfelle for den norske inflasjonen, ser det ut til at oljeprisnivået har kommet for å bli lenge.

For Norge er høy oljepris et tankekors. På den ene siden bringer det ufattelige skatte— og avgiftsinntekter til statskassa, og det gir grunnlag for vekst i den oljerelaterte delen av vårt næringsliv. Der er jo Sørlandet sterkt representert, ikke minst med sitt avanserte boreteknologimiljø.

På den annen side kan høy oljepris virke nærmest drepende på de internasjonale konjunkturene vi, med vår åpne økonomi, er så avhengige av. Det har vi også lett for å glemme her oppe i vår lille krok. At olje er energibærer og smøremiddel, bokstavelig talt. Når den blir dyr, koster det mer å produsere og transportere varer. Folk må bruke mer penger på bensin og oppvarming, mindre blir igjen til andre ting. Slikt bidrar til å skape onde sirkler.

«Er det ikke det ene, så er det det andre», lyder folkevisdommen. Mye god sosialøkonomi der. Vi velger å glede oss over de positive effektene av fortsatt lav rente.