Hagen mener drapene i Kristiansand er utslag av det han kaller snillisme i innvandrings— og asylpolitikken, og sier dette kommer til å skje igjen om politikken ikke endres. Kleppe vil fjerne «gettoer» hvor folk fra ulike belastede miljøer og innvandrere bor under samme tak, som han formulerer det. Selvsagt har han også lenge advart mot at det som skjedde tirsdag kveld, kom til å skje.Hagen og Kleppe, som har gått i den samme politiske skolen, er blitt bitre fiender etter utrenskningene i Fremskrittspartiet. Men noe av det verste grumset i Frp når det gjelder innvandrere, har Kleppe tatt med inn i sitt nye parti. De tidligere bestekameratene har det felles at de med sine uttalelser ofte rammer utsatte grupper av mennesker. De gyver løs på politiske motstandere i innvandringsdebatten, men det er innvandrere som gruppe må ta støyten. De to er spesialister i generaliseringens kunst, og har ikke rom for nyanser. Fantes det enkle forklaringer og ditto løsninger på tragiske hendelser som dobbeltdrapet i Kvadraturen, hadde selvsagt andre partier sluttet opp om Hagen og Kleppes forslag. Problemet er imidlertid mye mer sammensatt enn det de forfekter, men slikt er ikke like salgbart i kampen om velgerne. Mange på grasrotplanet er enige med Hagen og Kleppe. Og ikke noe er lettere enn å piske opp stemningen etter hendelser som den i Kristiansand tirsdagskvelden. Send kriminelle utlendinger ut av landet uten noen skjønnsmessig vurdering, og bland dem for all del ikke sammen med rusbrukere og andre sosiale kasus om de får bli i landet, er budskapet nå. Men ett eller annet sted må da disse menneskene få bosette seg. Og det har vist seg komplisert også i Kristiansand å plassere såvel innvandrere som sosialklienter i såkalt normale bomiljøer. Mer enn en gang har det vært aksjoner i byen mot å få innvandrere i nabolaget. I Randesund var det sågar protester mot at en gruppe ungdommer som var kommet hit til landet uten noen pårørende, fikk flytte inn i boligområdet. Argumentene til motstanderne er at bomiljøet forringes og at boligprisene synker. På samme måte har vi sett aksjoner mot at rusmisbrukere og andre i en vanskelig livssituasjon får en plass å bo i etablerte boligområder. Argumentasjonen følger noe av det samme mønsteret som for innvandringsmotstanden. Med slike holdninger i bunnen er det ikke til å undre seg over at integrering og rehabilitering mislykkes, og at det utvikles gettoliknende områder med konsentrasjon av problemer. Bør det ikke være en utfordring for ressurssterke bomiljøer å bidra til løsninger fremfor å utestenge mennesker de mener ikke passer inn?