En svært viktig stilling i et fengsel er fengselspresten. Jeg har gjennom de snart 8 årene i
lukket anstalt, i flere fengsler, hatt god kontakt med de fleste. Det er, som naturlig er, stor variasjon på kvaliteten. Enkelte er svært gode, noen er bra, mens andre er middelmådige.En fengselsprest må nemlig inneha det rette talentet for sin oppgave. Jeg vet lite om andre
prestegjerninger, men mye om fengselsprestens jobb, sett fra de innsattes side. Svært ofte, om
fengselspresten er god, sa vil han eller hun være den eneste i et fengsel som kan ha en ærlig dialog med de innsatte.
For selv de innsatte som har gjort de
grusomste ting, skal kunne ha god samtaler med presten.
Den dårligste egenskapen de kan ha, er fordommer. For selv de innsatte som har gjort de
grusomste ting, skal kunne ha god samtaler med presten.
De er også ofte de eneste som får tilnærmet sannhet av en innsatt, og den eneste som virkelig
kan veilede og trøste, i for mange en fortvilt livssituasjon.
Fengselspresten viI, om han eller hun har de riktige egenskaper, være en sært viktig brikke for at den innsatte skal kunne oppnå en form for rehabilitering i fengselet. Med andre ord, den riktige fengselsprest kan spare samfunnet for store belastninger.
For det er jo tross alt et mål at den innsatte til syvende og sist kommer ut som en, ja om ikke
en kraftig bidragsyter til samfunnet, så i aIle fall en som ikke ligger dette samfunnet for mye til last.
Godt fungerende fengselsprester nyter stor respekt hos de innsatte, og for mange er han eller hun den viktigste ansatte.
Her i Kristiansand Fengsel kom jeg raskt i kontakt med fengselspresten. Jeg merket snart at dette var en usedvanlig faglig, dyktig utgave av arten. Mange dyktige presten kan også være litt ukritisk snille etter min smak, men det er ikke Eivind. Han kan nemlig stille de rette spørsmålene. Ofte kommer han med de spørsmålene vi ikke viI høre, men som er så viktige og som kan bety en liten oppvåkning.
Eivind har oppnådd nemlig det at absolutt aIle, inn— som ansatte bare prater positivt om den jobben han gjør her inne.
Eivind har oppnådd nemlig det at absolutt aIle, inn- som ansatte bare prater positivt om den jobben han gjør her inne.
Da jeg fikk vite at Eivind Berthelsen er ansatt i Bymisjonen, stusset jeg litt. Er ikke dette en alt for viktig jobb til å overlate til en kristelig stiftelse, var det første som slo meg.
Men Eivind var så bunnsolid både faglig og som person, så jeg tenkte ikke mer over det.
Han nevnte til meg i sommer at hans stilling ville bli utlyst ved høsten 2011 og at han skulle søke om fast stilling. Vi innsatte var selvsagt lettet over at vi fortsatt skulle få ha Eivind som prest, og vi så jo på dette med ansettelse som en ren formalitet. Hvem kunne være bedre kvalifisert en den beste av aIle? Så heldige vi var som hadde han!
Hele ansettelsesprosessen føIer jeg stinker av denne litt dunkle, klamme og ekle kulturen som har vist sitt sanne ansikt i enkelte kristne samfunn.
Da jeg så treffer Eivind i forrige uke og han forteller meg at han skulle slutte, fordi han ikke fikk jobben, sa ble jeg og mange med meg stående med "hakeslepp". Hva var det du sa? Fikk ikke jobben? Jeg vet jo at flere av de ansatte her reagerte på samme måte. Hvorfor miste den beste mannen vi har her i fengselet? Hva skjer i denne verden?
Hvis ikke Eivind er den beste mannen til jobben, sa må jeg ha havnet på feil planet, var det første som slo meg, men det tviler jeg egentlig på. Det er mange her nå som spør seg følgende spørsmål: Er det egenlig slik at Bymisjonen og Bispedømmet har det som kreves for å kunne ansette den riktige fengselspresten? Kan alle vi innsatte og sikkert ansatte ta sa feil?
Hele ansettelsesprosessen føIer jeg stinker av denne litt dunkle, klamme og ekle kulturen som har vist sitt sanne ansikt i enkelte kristne samfunn. Der det å tildekke, forfalske og baksnakke er en kraftig del av deres grådige maktkultur. Med andre ord, alt det vi ikke liker!
Jeg er jo ikke troende, men jeg deltar på de gudstjeneste som er i fengslene og igjen, kvaliteten er svært varierende.
Jeg er jo ikke troende, men jeg deltar på de gudstjeneste som er i fengslene og igjen, kvaliteten er svært varierende. Den eneste gjennom de årene inne som har snakket om noe som virkelig går hjem hos de innsatte, har vært Eivind. Han tar jo for seg det beste i budskapet og gjør det forstarlig. Når vi har hatt Gudstjeneste her, sa lytter jo de innsatte til hva presten sier. Det har jeg nesten aldri opplevd i et fengsel, for stort sett stiller jo folk opp for kaffe, kaker og fellesskap. Men her, her har presten noe a komme med. Noe vi forstår!
Man treffer mange mennesker gjennom livet og en svært sjelden gang treffer vi "noen som har det". Noen som har det ekstraordinære talentet i det de driver med. Det være seg idrett, kultur eller arbeid. Jeg har vært heldig gjennom livet mitt og faktisk truffet noen få. Eivind er en sånn sjelden type.
Sa hva viI jeg med dette? Jo, jeg viI si i fra mår ting er galt. Det at Eivind ikke skal fortsette her er galt, sa da må det at Bymisjonen bestemmer hvem som skal være fengselsprest i Kristiansand fengsel også være galt. Det er en alt for viktig stilling til at "klamme, kristne mlljøer" skal avgjøre slikt.
Na klarer nok Eivind seg godt og han blir helt sikkert fanget opp av andre som ser han, men for oss innsatte viI tapet av Eivind som fengselsprest bare være negativt.
Erling M. Havnå, Superfange