Oppslutningen har variert. Her hjemme toppet den seg på 1970-tallet. 8. mars 1978 gikk 20.000 mennesker – kvinner og menn – i tog i Norge.

I dag må vi innse at interessen rundt forskjellige kvinnedags-arrangementer har avtatt. I så henseende minner 8. mars om 1. mai. Begge disse kjente datoene, med sine stolte tradisjoner, er på vandring fra å være aktivistenes kampdager til å bli mer minnepregede elementer i årskalenderen. Dagene appellerer ikke lenger til massene.

Det betyr ikke at kvinnekampen er sluttført. Vi skal ikke skue langt før vi observerer lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn. I den store, kvinnedominerte omsorgssektoren dikterer arbeidsgivere – i hovedsak offentlige – stillingsandeler som skaper både praktiske og økonomiske vansker for tusenvis av arbeidstagere. Og det mer enn aner oss at likestillingen ikke er innført i samtlige norske hjem.

Men lyspunktene finnes. Kvinner har i langt større grad enn tidligere inntatt høyere utdanning som studenter, forskere og forelesere. Det lover godt for fremtiden. At de politiske partiene har kvinnelige ledere, er jo blitt mer regel enn unntak. Vi registrerer at «Lex Gabrielsen» om kvinneandel i allmennaksjeselskapenes styrer ser ut til å være en suksess, og vi merker oss stadig flere kvinnelige toppledere i næringslivet.

Apropos næringslivet: I dag besøker statssekretær Rikke Lind fra Nærings— og handelsdepartementet NEW. NEW står for «NODE Eyde Women». Det dreier seg om et kvinnenettverk innen Sørlandets to store næringsklynger, den offshorerettede leverandørindustrien i NODE og prosessindustribedriftene i Eyde-Nettverket.

For bare få år siden hadde neppe noen kommet til å tenke på et slikt nettverk. I dag eksisterer det, har ambisjoner på sine næringers vegne og oppfattes som helt ukontroversielt.

Med små skritt går verden fremover.