Under tittelen «Ta Kvadraturen tilbake» skriver Venstres Eva Kvelland en fredagskommentar 21. januar. Det er delvis gledelig at en representant fra kanskje det partiet med størst skyld i Kvadraturens utarming, nå går til selvransakelse, og kommer med noen selvsagte forslag til hvordan (noen?) skal ta Kvadraturen tilbake.

Jeg er derimot redd for at disse menneskene som Kvelland representerer, nettopp er de som allerede har «tatt Kvadraturen tilbake», men som nå i all sin ensomhet ønsker at også den jevne borger skal bli fristet av de samme «kvaliteter» som hun beskriver i innlegget sitt.

Men med respekt å melde så begynner Kvelland i helt feil ende. De tiltakene hun primært ønsker seg, har vært den medisinen som åpenbart ikke har virket. Hun bruker Sørlandsparken som brekkstang, ved at han hun henviser til manglende kvaliteter ved denne handelsparken, for å trekke fram det tilbudet hun mener kun eksisterer i byen.

Hun underslår da slikt som at Ikea har en gigantisk kafé som ikke bare har lave priser, ernæringsriktig og velsmakende mat og som sogar ofte byr på gratis kaffe med eplekake til de som har tatt seg bryet med å få seg et Ikea-Family kort. Her er der alltid breddfullt, og her treffer du både naboen din og fjerne slektninger. Og det er fristende å bare bli sittende her, uten i det hele tatt å la seg friste av de flotte og billige primærproduktene man tilbyr.

Veldig mange finner tilbudene i Sørlandsparken mer interessante enn hva byen kan tilby. Og som jeg i tidligere kronikker har hevdet, var det bare Vinmonopolet som dro kunder til Kvadraturen, men ikke lenger.

Det som er i ferd med å skje er at folk flest kun benytter byen i forbindelse med at de skal innom et offentlig kontor, biblioteket eller besøke et legekontor. Svært få drar inn for bare å handle på Sandens eller i Lillemarkens. Alle kjedebutikkene i disse sentrene er allerede representert enten i Vågsbygd senter eller på Sørlandssenteret, og de sistnevnte har god parkeringsdekning, og når den i tillegg er gratis sier det vel seg selv hva som foretrekkes.

Kristiansand har svært få arkitektoniske perler og opplevelsene står ikke akkurat i kø. Vi burde selvsagt sørge for å utnytte de få mulighetene vi har i langt større grad en hva som er tilfelle i dag. Dette er noe amerikanerne er flinke til. De har jo kun en drøy 200-årig historie bak seg, og de har en helt annen tilnærming til hva som er gammelt og bevaringsverdig enn vi noen gang vil få. Hadde Oddernes kirke stått i New Jersey, hadde den blitt gjenstand for en ekstrem oppmerksomhet. Enhver skjønner vel tegningen?

Posebyen er interessant, men om der er ett eller hundre identiske gamle hus her er ikke det viktigste. En må krydre Posebyen med små butikker, tobakksvinkler, kafeer og lignende. Altså slik det engang var. I tillegg ligger jo parkeringsplassene der allerede.

Å bygge et parkeringshus under torvet vil ikke løse noen verdens ting. Vi vet allerede at de fleste kvier seg for å parkere i et trangt og mørkt p-hus, og skulle en imøtekomme folks ønsker helt, måtte en ha bygget det på en slik måte at det ikke ville gi avkastning. Som et minimum måtte en ha valgt et helautomatisk p-hus, hvor også sikkerheten er 100 % ivaretatt, samt at utnyttelsen ville vært mer enn det dobbelte, da man kan stable bilene. I mange byer i Tyskland er disse blitt veldig populære, for tyskerne er også redd for å få bulker i bilene sine, på trange p-plasser.

Sandens parkeringshus bør brukes som «lakmustest» før en kaster gode penger etter dårlige, og det ville være en selvfølge at man velger en OPS-løsning (offentlig/privat samarbeid), slik at dette blir en effektiv katalysator på om det er regningssvarende. Det nytter ikke å tro at man skal kunne tvinge folk inn i et p-hus ved å fjerne gateparkeringsplasser. Dette vet vi så altfor godt i dag. For vi har lyttet for mye til byråkratene med miljøvernsjefen i spissen, når de i miljøhensynets edle sak har innbilt oss at gulrøtter ikke fungerer, men derimot at man skal bruke «tommeskruer» i stedet, for å tvinge folk ut av bilene sine. Nå viser det seg at ingen ønsker disse «gavepakkene»» lenger.

Men dessverre så børstes støv av «bilfri dag» hvert eneste år, til tross for stadig fallende deltakelse, men til Sørlandssenterets store glede. En kunne heller kalle det «Folketom by dagen», hvor man tar pause fra handel og jobb og minnes for eksempel Tsjernobyls øde og folketomme gater. Så vil en i hvert fall sporet til fornuftig miljøtenkning.

Ellers er jeg helt enig med Kvellands beskrivelse av Kvadraturen med de tomme butikklokalene og folketomme gatene på kveldstid. Men Kvelland må ta av seg «miljøbrillene» sine, så ser hun litt klarere.

Vi ønsker begge to det samme, men tilnærmingen er diametralt forskjellig. Så får vi se hvem som har rett til slutt.