Arbeidstakerorganisasjonen YS har blåst liv i kravet om sekstimers arbeidsdag for småbarnsforeldre. Det tror YS vil føre til at kvinner i større grad enn i dag vil arbeide heltid enn deltid, samtidig som de mener det vil forhindre at fedrene jobber mye overtid. I dag jobber ca. 40 prosent av norske yrkeskvinner deltid, mens det bare gjelder for én av ti menn. De jobber til gjengjeld desto mer overtid. Trolig er kvinners deltidsarbeid en måte småbarnsmødre regulerer "tidsklemma" på.

YS mener det vil være lønnsomt for samfunnet å innføre en ordning der foreldre får rett til sekstimersdag med full lønn når barna er mellom ett og tre år, og begrunner det med at hvis begge foreldrene jobber sekstimersdag i perioden når de opplever størst tidsklemme, vil sannsynligheten være større for at moren beholder sterk tilknytning til arbeidslivet siden. Dermed vil den totale arbeidskraftgevinsten vil være positiv for samfunnet, tenker YS seg.

Forslaget er en del av en skisse til en arbeidstidsreform som har til hensikt å styrke arbeidstagernes muligheter til å yte sitt beste både på jobb og i familien, og er tenkt som et alternativ til kontantstøtten.

Ikke uventet er NHO mot forslaget, som de frykter både skal bli svært kostbart for bedriftene, men også vil føre til at for mye arbeidskraft blir tappet fra arbeidslivet. Dessuten er det usikkert om en slik ordning vil føre til at fedre faktisk vil ta større ansvar. Fram til nå har erfaringer vist at det i hovedsak er kvinnene som gjør bruk av de ulike velferdsordningene, som permisjoner og kontantstøtte, mens menn i oftest arbeider like mye som før.

Det er derfor stor grunn til å tro at det i hovedsak vil være kvinner, særlig i offentlig sektor, som kan og vil benytte seg av en ordning med sekstimersdag, og at ordningen snarere vil forsterke ulikhetene mellom kjønnene, enn utjevne dem.

Stilt overfor de sterkt økende behovene til den aldrende befolkningen vil det dessuten være uforsvarlig å prioritere småbarnsfamiliene igjen. Men den viktigste grunnen til at forslaget om sekstimersdag må legges dødt, er at samfunnet ikke har råd til nye, kostnadskrevende velferdsreformer.