KRISTIANSAND: Oppnevnelsen av Camilla Dunsæd som ny styreleder for Sørlandet sykehus var det beste som kunne skjedd. Med det sikres det som er viktigst av alt for sykehuset; kontinuitet og tett kopling til den nasjonale sykehuspolitikken. Det ville vært en katastrofe å få en styreleder som kjørte sitt eget løp, som ikke har historikken inne og som ikke er kjent med de store og små utfordringene som Sykehus-Norge baler med. Det ville også vært bortimot katastrofalt å ha fått en styreleder som ikke forstår den særegne sykehuskampen i landsdelen.
Kvinesdals rådmann, Camilla Dunsæd, er den i styret for Sørlandet sykehus som har sittet lengst, siden 2005. Hun er også den lokalt oppnevnte styrerepresentanten som aldri har ført en lokaliseringskamp. Så de som eventuelt skulle frykte at vestegden Dunsæd vil favorisere Kristiansand, kan puste lettet ut. Både hennes personlige egenskaper, men også det at hun har gått i "skole" hos tidligere leder, Helse Sør-Øst-ansatte Peder Olsen, borger for stø og trygg kurs med Dunsæd.Mer komplisert er utnevnelsen av Kristiansands tidligere ordfører Jan Oddvar Skisland som nesteleder. Her har Helse Sør-Øst gjort en kardinalbrøler ved å unnlate å gi Aust-Agder nestledervervet, særlig ettersom de har en utmerket kandidat til vervet i arendalitten, fastlege Harald Reiso. Tatt i betraktning det vedtaket som Peder Olsen i sin tid sikret om "balansert utvikling" på sykehusene i de to agderfylkene, er det uforståelig at Helse Sør-Øst vil starte den nye tidsepoken som skal styrke legitimiteten og integriteten til norske sykehusstyrer på denne ubalanserte måten. Selv om et nestlederverv har mer symbolsk enn reell verdi, har Helse Sør-Øst med utnevnelsen av to vestegder til ledervervene, helt unødvendig bidratt til å øke bekymringen og uroen i Aust-Agder, og med det vanskeliggjort situasjonen for Dunsæd og styret. Symboler er viktige.
Usikkert er det også hvordan uttalelsen til Jan Oddvar Skisland (Ap) skal tolkes når han opplever det som en "spennende arbeidssituasjon nå som styret ikke er bundet opp med en styreleder fra Helse Sør-Øst". Hvis Skisland med det varsler at han vil føre en annen sykehuspolitikk enn den staten og hans eget Ap ønsker, er det ille for Sørlandet. For Helse Sør-Øst har ikke kjørt sololøp på Sørlandet, men har ført den politikken som regjeringen ønsker. Den går ut på mest mulig samordning og funksjonsfordeling styrt av krav til faglighet og pasientsikkerhet, i tillegg til et sterkt kostnads— og effektiviseringspress.
Denne forståelsen for rammene for norsk sykehusdrift har imidlertid Camilla Dunsæd godt under huden. Som rådmann er hun også innforlivet med kravet om at utgifter ikke må overstige inntektene, og at overskudd er påkrevd om en vil investere.
Som person er Dunsæd beskjeden, analytisk, intelligent og svært vennlig. Hvorvidt hun også tåler å stå i kryssilden mellom de hvitkledde i Aust og Vest, gjenstår å se.