Det måtte atskillig presseoppslag til, trusler om inndragning av støtte fra både det offentlige og private, og strenge henstillinger fra politiet til før festivalen ble bøyd i kne. I en lang pressemelding kunngjorde de til slutt at de ikke vil akseptere bruk av symboler eller klær som kan knyttes til Hells Angels, Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters. De vil ikke bortvise publikummere med slik åpenbar tilknytning, men be om at slike symboler eller klær blir fjernet. I sine kommentarer til saken er de tydelige på at dette ikke er noe de ønsker – dette er de presset til. De tilføyer endatil at de føler at presset har vært så hardt at de er tråkket på.
Norges ulike mc-miljøer har vært under lupen og der er påvist tette bånd mellom tung og farlig kriminalitet og disse såkalte ”1 prosent”-klubbene. Så hvorfor i all verden skulle Norway Rock risikere hele festivalen sin for å beskytte disse miljøene? Er de redde for imaget sitt? Som opprørske rockere som ikke uten videre skal la seg snakke til rette av onkel politi?
Når man studerer begrunnelsen deres nærmere, later det heldigvis til at de er mer prinsipielle. Festivalen mener det er problematisk å avvise ”grupper”. Hvis publikummere opptrer lovlig og ryddig, eller opptrer som alle andre publikummere på festivalen, så føles det nok litt ubehagelig og skulle tilsnakke noen på grunn av en påstått forbindelse til kriminelle miljøer. Og i noen tilfeller vil kanskje mennesker som aldri har gjort noe kriminelt bli annerledes behandlet og dermed ”straffet” for sine sympatier.
Veksten av disse mc-miljøene er imidlertid definert som et stort samfunnsproblem og politiet har både rett og plikt til å arbeide forebyggende. Og når kriminaliteten er så alvorlig og omfattende, er det viktig at resten av samfunnet markerer avstand og hindrer veksten videre. Det er viktigere enn at arrangørene føler det sårende med direktiver fra politiet, eller at de frykter å fremstå som ekskluderende.