Symbolverdien av å kunne kjøre rett fra hovedveinettet inn i et stort parkeringsanlegg i hjertet av Kvadraturen er høy.Påstanden er hentet fra høringsforslaget for «Kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn 2011-2022», og avspeiler paradokset som preger hele byutviklingsbildet i Kristiansand.

Høringsforslaget tydeliggjør en holdning til hvordan kommunen ønsker at innbyggerne skal bruke byen. Men ved å tilrettelegge for at man skal parkere i byen, tilrettelegger man også for at man skal forlate byen. Varigheten av oppholdet vil i mange tilfeller bli bestemt av parkometersatser og gebyrsoner. Resultatet blir en videreføring av dagens situasjon med eksosfylte gater på dagtid, og folketomme gater på kveldstid.

Et alternativ er å fravike holdningen om bilen som premissgiver og målenhet for byutviklingen, og tenke byutvikling sett fra brukernes ståsted – mennesket. Det er menneskene som gir byen identitet, det er menneskene som gir byen en puls og sjel. Man trenger ikke å se lenger enn til Avenyen i Sørlandsparken for å bevitne det motsatte. Hele området er etablert med bilen som premissgiver, og resultatet har blitt en sjelløs sammenstilling av overdimensjonerte butikker som kun innbyr til storkonsum. Det eneste positive med området er at man på et tidspunkt forlater det.

Det er ikke noe galt med ideen om parkeringsanlegg under Torvet, man må bare ikke tro at det vil løse fremtidens utfordringer. Videreutviklingen av Kvadraturen bør legge til rette for både tilgjengelighet og fremkommelighet for mennesker, og innby til å bruke byen. Førstnevnte bør sikres ved en mye større satsning på kollektivtilbudet. Ved å styrke infrastrukturen gjennom kollektivsatsing vil avstanden fra Kvadraturen og ut til bydelene bli mye mindre. En mer robust kollektivstruktur vil også heve tålegrensen for utbyggingen av Kvadraturens randsone. Dette vil videre muliggjøre flere arbeidsplasser og flere leiligheter i sentrumsområdet – flere brukere og større vekstgrunnlag for Kvadraturen. Og ikke minst, bruken av byen vil bli bestemt av den enkeltes eget behov – ikke parkometersatser og parkeringsbestemmelser.

Fremkommeligheten bør sikres gjennom flere tiltak. Et eksempel er Lillemarkens. Grepet med å åpne for gjennomgang i kvartalet, med inngang fra alle fire sider er genialt. Det åpner for en ny måte å bevege seg gjennom byen. Det danner nye byrom – passasjer, smug og plasser som forteller om byens indre liv – byrom som innehar kvaliteter en parkeringskjeller i seg selv aldri vil kunne tilby. Ved å åpne opp flere kvartal og ta i bruk bakgårdene, dagens ikke-plasser, vil den naturlige måten å bevege seg i byen være til fots og ikke med bil. Hjertet av Kvadraturen vil da kanskje bli de plassene man møter dem man deler byen med, og ikke et sted man kun parkerer.

Utviklingen av Vestre Havn er helt avhengig av en velfundamentert kollektivstruktur og en byplan som letter fotgjengernes fremkommelighet. Dette fikk man et kort, men kjærkomment glimt av under fjorårets Tall Ships’ Races. For en stakket stund kunne man oppleve yrende folkeliv langs sjøfronten, møteplasser som inviterte til sammenkomster, og en by som ble brukt slik den bør brukes. Menneskene overtok gatene og plassene, og byen levde. Kontakten mellom Kvadraturen og Vestre Havn var igjen til stede – om enn bare for en kort stund. Koblinger oppsto mellom Kvadraturen, Nedre torg, Lagmannsholmen og Odderøya. Vi fikk et glimt av hvordan byen kan oppleves når Kilden står ferdig og Lagmannsholmen tas i bruk til andre formål. Og det var et flott skue.

Høringsforslaget indikerer at Kvadraturen skal «ta opp kampen» med Sørlandsparken, men så lenge strategien er å konkurrere på Sørlandsparkens premisser, er slaget allerede tapt. Kvadraturen vil heldigvis aldri kunne bli det Sørlandsparken er, men den kan bli så mye mer. Kommunedelplanen bør ha et overordnet mål om en grunnstruktur som gjør innbyggerne mobile, og ikke automobile. Med en slik grunnstruktur vil Kvadraturen vokse gjennom innbyggernes bruk, og sentrumsbalansen vil igjen være orientert om Kvadraturen.

Om høringsforslaget iverksettes vil biler bli parkert – men spørsmålet er om ikke det også vil parkere Kvadraturutviklingen, og dermed hele byutviklingen.