Rapporten med tiltak som kan gjennomføres for å få ned klimautslippene her hjemme, førte straks til en snever debatt om bensinpriser og bompenger. Det har den ikke fortjent. I stedet bør våre fremste folkevalgte fokusere på hvilke tiltak som kan iverksettes raskest mulig og med størst mulig effekt. Etter mange år med prat og løfter, er det på høy tid med handling.
«Klimakur 2020» består av en lang rekke tiltak – små og store – politikerne kan velge mellom. Rapporten er utarbeidet for å gjøre Norge i stand til å nå målet om å kutte 12 millioner tonn CO2-utslipp her hjemme innen 2020. En av konklusjonene er at dagens virkemidler ikke vil føre fram. Kraftigere lut må til, og effekten vil være bedre jo tidligere vi kommer i gang.
Den gode nyheten er at det er fullt mulig å nå målene. Og at de nødvendige tiltakene ifølge rapporten kan gjennomføres til en pris av fem milliarder kroner. Selv om dette i seg selv er mye penger, er det svært lite sett opp mot både denne og tidligere regjeringers uttalelser om at klimaendringene er vår tids største utfordring.
Problemet er imidlertid at de samme politikerne har gjort svært lite for å forberede oss innbyggere på at det kan komme til å koste noe å møte denne utfordringen. Få om noen har hittil merket noe til konkrete tiltak for å få ned norske utslipp. Og det til tross for at det ikke har manglet på innspill. Det er nå fem år siden det regjeringsoppnevnte lavutslippsutvalget fram en tilsvarende liste som «Klimakur 2020» presenterte denne uken.
Parallelt med mangelen på effektive tiltak hjemme har Norge kjørt et svært offensivt løp ute. På internasjonale arenaer liker regjeringen å fremstille Norge som et foregangsland innen klimakutt. I den grad vi er verdensmester i noe som helst på dette området, er det klimaretorikk og selvskryt. Nå er det tid for handling. Onsdagens rapport gir mange muligheter hvis det er politisk vilje.