I tider med lave kraftpriser fører skattepresset til at viktige investeringer i vannkraft skrinlegges. Det er et stort paradoks når Norge skal kutte 40 prosent av klimagassutslippene og legge til rette for grønn omstilling i økonomien.

Vannkraften skattlegges tyngre enn noen annen næring i Norge. Produsentene betaler i dag selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt. Sistnevnte er en særskatt etablert for å tilbakeføre såkalt superprofitt fra naturressurser til fellesskapet. Men det er ikke lett å få øye på noen superprofitt i dagens kraftmarked. De siste årene er kraftprisen halvert og to av tre kroner har forsvunnet fra kraftselskapenes bunnlinje.

Over 100 prosent i skatt

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet hevdet på NRK nylig at grunnrenteskatten er nøytralt utformet, slik at den skal følge svingende kraftpriser. Det stemmer ikke. I skattegrunnlaget gis det ikke fradrag for rentekostnader, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen.

De fleste norske vannkraftverk betaler en effektiv skattesats på 58 prosent og oppover av driftsresultatet. Noen betaler over 100 prosent i skatt. Det drøyeste eksemplet vi kjenner til, er Kjøsnesfjorden kraftverk i Jølster som for noen år siden måtte ut med 455 prosent i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt for selskapene å gjennomføre investeringer i fornybar kraftproduksjon.

For investeringer trengs. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.

Moderne teknologi og nye løsninger

Når gamle kraftverk først skal rehabiliteres, vil det ofte lønne seg å velge mer moderne teknologi og nye løsninger for å utnytte vannet enda bedre. Et eksempel er det 70 år gamle Hensfoss kraftverk i Buskerud, hvor en oppgradering av kraftverket vil gi 20 prosent økning i energiproduksjonen. Dette alternativet er samfunnsøkonomisk best, men skattetrykket gjør det til et tapsprosjekt for eieren.

Vannkraften er avgjørende for å nå norske klimamål, fordi elektrisitet kan erstatte fossil energibruk i mange samfunnssektorer. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer. Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen som ble behandlet av Stortinget like før sommeren. Nå må dette følges opp gjennom en justering av skattesystemet som fremmer grønne investeringer.