Åjoda, jeg synes sjøl det er kjempeflott der. MEN, syntes de som bodde der for 60-70 år siden det samme? Da var det de fattigste av de fattige som eide stedet. De kunne i beste fall raske sammen nok høy til å fø på ei ku og kanskje en sau. For ikke å sulte i hjel, måtte de fiske for skinnbare livet! De hadde bare ett uoppnåelig mål i livet, nemlig å få solgt bruket og flytte til fastlandet. Problemet var bare at stedet var verd nesten ingen ting. Fikk de en kjøper, så var han enda fattigere enn de sjøl.

Les også: Så mye tjente rikingene i Blindleia

Min bestefar, småbruker, fisker og sikkert 0-skatteyter han også, syntes han var en krøsus i sammenlikning med de stakkarne som bodde på øyene utenfor. Han hadde jord nok til hele tre kyr og i tillegg en liten lauvskog med brensel til Jøtulen.

I dag er det snudd opp-ned. Bestefars bruk er nesten ikke verd noe, mens stedet til de fattige øyboerne er blitt idyll for rikfolk. Så kan man spørre seg hvorfor disse stedene plutselig er blitt så paradisiske. Ikke vet jeg, men vi har nok ikke funnet på det sjøl. Det har vel vært en eller annen trendsetter som har fortalt oss det, og vi har sprunget etter «bjellesauen» og synes det samme som han.

Det kan godt væreat bestefar var litt dummere enn vi er i dag, men vel ikke i den grad at det skulle slå så diamentralt ut!