Har ikke folk lest om alt det forkastelige den bibelske guden sa og gjorde, eller kanskje alle bare ignorerer/velger bort det de ikke liker? Vi hører det hele tiden; kristne som påstår de har en overlegen moral nettopp fordi de følger Bibelen. Men, alle som har lest Bibelen vet jo at den bibelske guden fremstår som et monster, som både hevngjerrig, blodtørstig og narsissistisk. Heldigvis tror ikke de fleste kristne på den
guden, nei de tror på sin egen personlige versjon av Gud basert på subjektiv utvelgelse av vers og påfølgende individuell tolkning av disse. Så hva betyr det egentlig at kristne setter seg selv og sine egne verdier over hva som faktisk står i Bibelen?
Samme verdier som en selv
Kristne har samme utgangspunkt, Bibelen. Noen kristne tror på helvete, andre gjør ikke. Noen kristne tror at det er kjærligheten som er størst av alt, andre kristne tror at homofili er en styggedom. Noen kristne støtter diskriminering av homofile, andre kristne er homofile. Noen kristne mener at kvinner ikke kan være prester, andre kristne er kvinnelige prester. Noen kristne kvinner er for likestilling, andre kristne kvinner ser på seg selv som underdanige ift. menn. Personlig religionsforståelse er fascinerende greier, jeg må innrømme det. Men det er veldig merkelig at den guden man tror på alltid har de samme verdiene som den troende selv har. Om jeg ikke visste bedre så er det nesten som om man tilpasser egenskapene til sin gud etter hva man selv mener...
Verdisyn
Det er flott at flere og flere retter søkelyset på det grufulle verdisynet til den bibelske guden, og den religiøse arrogansen er for lengst utgått på dato. Men hva er egentlig forklaringen på dette hykleriet? Det er ikke menneskene som er problemet her, det er de såkalte «hellige tekstene». Fakta er at om du er blant dem som tror at din hellige bok er nettopp det, hellig, og så lenge det finnes minst én eneste rettferdiggjøring for diskriminering, fordommer, slaveri, tortur, vold og drap i disse tekstene (enten om det gjelder Bibelen, Koranen eller Hadith), da er hverken din religion eller din gud rettferdig, god, kjærlig og fredelig. På tross av dette, altså du derimot, du er kanskje rettferdig, god, kjærlig og fredelig, men din religion (og gud) er ikke.