Jesus ble født under Herodes den stores regjering. Herodes døde i år 4 f. Kr. Jesus ble trolig født helt mot slutten av Herodes’ epoke. Om Jesu liv før han står frem offentlig, vet vi lite. Med ett unntak: Vi hører at han som 12-åring forbløffet de lærde i tempelet. Bakgrunnen var at Jesu lille familie, slik Loven foreskrev, hadde gjort en valfartsreise opp til Jerusalem for å feire påske. Da dro hele familier, byer og landsbyer i flokk og følge opp til tempelet. Nå er festen over og familiene begir seg på hjemvei, Maria og Josef er i Nasaret-følget, og er trygge på at deres 12-åring må være sammen med de andre guttene fra hjembyen.
Tempelets skrftlærde
Men etter en dagsreise på hjemvei ble de urolige, ettersom de ikke fant gutten. Da bestemte de seg for å dra tilbake til Jerusalem for å lete. Da finner de sin 12 år gamle gutt i kretsen av tempelets skriftlærde. Jesus forbløffer teologene med sine kommentarer og svar. I en blanding av lettelse og sinne irettesetter foreldrene Jesus, men får høre tilbake fra ham at han måtte være i sin Fars hus. Dette var kanskje den første gangen Maria forsto at hun hadde fått en spesiell sønn….
Når ble Jesus født?
Jesus vokste opp i enkle kår i byen Nasaret i Galilea. Hans foreldre var altså Josef og Maria. Jesus hadde flere søsken, Markus 6,3. Josef var håndverker, Det greske ordet for Josefs yrke ( tekton ) tilsier at han var snekker eller bygningsarbeider. Jesus har i begynnelsen trolig fulgt i Josefs spor.
Felte den endelige dødsdom
Ifølge Luk 3,23 var Jesus rundt 30 år da han begynte sin offentlige gjerning. Lukas angir videre at Døperen fremsto i keiser Tiberius’ 15. regjeringsår, dvs. en gang mellom år 24 og 29 e.Kr. På denne tiden var også Pontius Pilatus prefekt, han som også felte den endelige dødsdom over Jesus. Det var nemlig kun den romerske øvrighet som kunne felle dødsdommer i Israel på denne tid. Vi må tenke at Jesu virksomhet i starten fortonte seg beskjeden i forhold til den oppmerksomhet Døperen Johannes vakte i samtiden. Døperen startet det vi kunne kalle en vekkelsesbevegelse i Israel — med det sikte å berede et hellig folk for den kommende Messias. Etter hvert endrer bildet seg, når Jesus Messias selv overtar scenen.
Også ved å ta utgangspunkt i Paulus’ biografi, føres vi til omtrent samme tidsregning. Apostelmøtet fant sted i Jerusalem i år 49-50. Paulus fikk sin kallsopplevelse 16-17 år tidligere, altså en gang mellom år 32-34. Så med ganske stor sikkerhet kan vi tidfeste Jesu virksomhet til rundt år 30. ## Tre påskefester
Det tradisjonelle synet at Jesu virke varte i tre år, støtter seg på Johannes-evangeliets opplysninger om at Jesus deltok ved tre påskefester. Tidligere forskning la Matteus, Markus og Lukas til grunn, og da ble konklusjonen at Jesu virksomhet kun varte ett år. I begynnelsen av Markus-evangeliet, 2, 23, står det nemlig at Jesus og disiplene gikk gjennom en åker som var moden. Det måtte være om våren i april eller mai, og siden nevnes det ingen annen påskefest enn den Jesus ble korsfestet under. Konklusjonen da ville bli at Jesus virket fra våren det ene året til påskefesten året deretter. Men den slags kronologiske beregninger gjør ikke rett overfor hele kildematerialet.
Jesu virksomhet skjedde hovedsakelig i det fattige fiske- og landbrukspregede Galilea, i området rundt Genesaretsjøen. Dette inntrykket gir de tre synoptiske evangeliene, Matteus, Markus og Lukas. Men den siste avgjørende uken, med prosessen mot Jesus, skjer i Jerusalem. Evangeliene tegner bildet av en Jesus som under inntoget i byen lar seg hylle, primært av medfølgende pilegrimer fra hjemtraktene. Ulike krefter sammensverger seg mot Jesus, han spiser det siste måltidet med disiplene og innstifter nattverden. Han går ut i natten og inn i Getsemane-hagen, hvor han svikes av Judas Iskariot, en av hans egne. Så følger forhørene, som ender med at Pilatus, trolig noe motstrebende, avsier dødsdommen over Jesus. Han tenker vel at denne ynkelige fremtoningen ikke kan være en reell politisk trussel som en ny «jødenes konge». Som nevnt hadde Roma nå alene fullmakten til å avsi dødsdom. Til sist kommer spottescenene som ender med at Jesus korsfestes mellom to forbrytere.
14. nisan
Jesus døde den 14. nisan, som er den første av jødenes måneder, og som ligger i overgangen mellom våre måneder mars og april. Nå har geologer merket seg notisen i Matteus 27 om at jorden skalv i Jesu dødstime. Geologer har undersøkt dette trekket i lidelsesfortellingen for å finne ut om denne opplysningen kan føre oss nærmere en datering enn kun å vise til Langfredag. Langfredagen er rimelig sikker, men årstallet er mer uklart. I internatonal Geology Review er denne undersøkelsen gjengitt, og seismiske og andre funn viser at man kan tidfeste to større jordskjelv i det aktuelle tidsrommet. Disse geologene har vektet alle argumentene i saken og funnet at Jesu dødsdato og -år kan være 3. april i år 33 e. Kr - i den niende time, dvs. ca. kl 15. Dette er selvsagt ingen sikker datering, men vi lander omtrent her, også om vi ikke trekker inn dette siste geologiske argumentet.