Pakistan er en politisk kruttønne. Det foregår en nådeløs ideologisk dragkamp mellom islamister og andre maktgrupper, og sommeren har vært preget av voldsaksjoner og selvmordsangrep. Den anerkjente forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) levner ingen tvil om at koranskolene — såkalte madrassaer - spiller en negativ samfunnsrolle, og utgjør «en betydelig trussel mot nasjonal, regional og internasjonal sikkerhet».
Ifølge en rapport fra ICG har det skjedd en kraftig oppblomstring av madrassaene de siste to tiårene. Skolene er ofte preget av ensporethet og fanatisme. Barn og unge blir gjerne et lett bytte for lokale imamers retorikk og åndelige kontroll.
SLIK RELIGIØS og faglig trangsynthet kan skape grunnlag for utvikling av ekstreme holdninger og terrorvirksomhet. Med dette som bakteppe er det grunn til å spørre om hvorfor sekteriske partier og militante grupper får stadig større oppslutning i Pakistan.
Det hører også med til historien at det foregår alvorlig mishandling av elever ved pakistanske koranskoler. Avsløringene om fysiske avstraffelser, seksuelle overgrep og bruk av lenker og fotjern er grundig dokumentert.
Det må være et overordnet mål å svekke koranskolenes funksjon som rekrutteringsbase for ekstrem, fanatisk og ødeleggende virksomhet. Spørsmålet er hvordan dette best kan gjøres. Det er åpenbart at skolenes egenart og innhold må endres - noe som blant annet kan skje gjennom å utvide fagkretsen.
NORSKE myndigheters tanke synes å være at dialog er bedre enn isolasjon. Det er et naivt utgangspunkt når mange av skolene er lukket for innsyn. Da blir det umulig å kontrollere hva som foregår og hva bistandsmillionene brukes til. Myndighetene gir dessuten kritikerne av norsk bistand vann på mølla ved ikke å stille krav til hvordan pengene skal brukes.