Bankene spiller fortsatt samme rolle, selv om de har fått konkurrenter på egen banehalvdel. Til gjengjeld har de selv beveget seg inn på en mengde andre baner: fra å initiere og gjennomføre svære finansoperasjoner til å arrangere mer eller mindre eksotiske feriereiser for kundene.
Under den langt på vei selvforskyldte bankkrisen, som varte omtrent fra 1988 til 1992, fikk vi se hva et bankvesen i ulage kan medføre av ubehageligheter for kunder og ansatte. Betydningen av inntjening og soliditet ble repetert, etter at leksa langt på vei var blitt glemt under jappetiden. Følgelig er det positivt for samfunnet at bankene har effektivisert seg kraftig, og at de nesten kontinuerlig siden 1992 har kunnet presentere økt inntjening.
Inntil et visst punkt. For nå synes vi bankene tjener for mye. La gå at rentemarginene målt i prosent stadig presses nedover, og la gå at et finansmarked med bobletendenser bidrar til øyeblikkets overskudd. Men når den ene banken etter den andre legger fram regnskapstall for første kvartal 2006 med rekordoverskudd og nøkkeltall på historisk toppnivå, får det være nok. Tiden er kommet for å la kundene få en større del av kaka. Det skjer gjennom ytterligere reduksjon av forskjellene mellom innskudds— og utlånsrenter og gjennom å minske eller helt fjerne gebyrer. Det skjer ikke, som i DnB Nor, hvor den dominerende eieren Staten forsyner seg grovt av rekordoverskuddet i form av aksjeutbytte.
Med dagens inntjeningsnivå synes vi heller ikke det bør skje som hos en del sparebanker, med Sparebank 1 SR-Bank som toneangivende. Der benyttes store deler av overskuddene til gaver. For all del, velmente og hensiktsmessige gaver med positive samfunnseffekter, men vi mener at de mange kundene bør tilgodeses mer enn de få gavemottakerne.
Nylig kom det fram at norske bankers rentemarginer ligger på høyt nivå i internasjonal sammenheng. Ikke minst er boliglån relativt sett dyre her hjemme. Det finnes kun én virksom medisin: økt konkurranse. Vi registrerer med tilfredshet at det stadig dukker opp nye bankkontorer på Sørlandet. Mange av dem står regionens egne finansinstitusjoner bak, andre har utspring i Oslo eller i andre land.
Velkomne skal de være, alle sammen. Vi bankkunder har selv et ansvar for å følge med på at vi får de beste betingelsene. Flere aktive tilbydere i markedet gjør jobben lettere.