I Arbeiderpartiet skaper selvsagt resultatene uro. Frykten er at målingene indikerer en trend som kan vare ved og forsterkes. Noen finner likevel trøst i at Frp-oppturen kan være situasjonsbestemt, og skyldes striden om Muhammed-tegningene og knivdramaet i en moské i Oslo.

Partisekretær Martin Kolberg i Ap er blant dem som frykter Frps store fremgang. Og han mener Ap må påta seg medansvar for at Frp seiler i medvind. Det er et faktum at tradisjonelle Ap-velgere finner tilhold i Frp, noe som ble bekreftet ved Stortingsvalget i fjor høst. Da viste valgdagsmålinger at 18 prosent av LO-medlemmene stemte Frp, en dobling i forhold til 2001-valget.

Det er åpenbart at Ap famler i blinde når det gjelder virkemidler for å stoppe Frp-fremgangen. For det blir for enkelt å peke på at Frp surfer på generell misnøye, og at partiets løsning på alle problemer er å øse enda flere milliarder fra oljefondet. Frp har et grep om store velgergrupper, og har stabilisert seg på et høyt nivå.

Det er ikke mer enn to måneder siden LO erklærte krig mot Frp. Massiv propaganda skal avsløre Frp som et fagforeningsfiendtlig parti, og målet er å overbevise arbeidere og fagorganiserte om at Frp er partiet de skal skygge unna. LO har Ap som nær alliert i den varslede offensiven.

Vi har tidligere skrevet på denne plass at en kampanje mot Frp kan styrke partiet heller enn å svekke det. Er det et sted Frp trives, er det i begivenhetenes sentrum. Partiet har også gjentatte ganger vist at det har aktører i sin midte som snakker et språk folk flest skjønner. De ferskeste meningsmålingene tyder på at Frp lettere når gjennom med sitt budskap enn det Ap gjør.

Det oppsiktsvekkende er at LO og Ap synes å mene at de som stemmer på landets i øyeblikket største parti ikke vet hva de gjør. Påtroppende Frp-leder Siv Jensen strutter på sin side av selvtillit, og får all den oppmerksomhet hun ønsker om Frps merkesaker.

Kanskje skulle Ap, som styrer landet sammen med SV og Sp, heller fokusere mer på egen politikk, og bruke krefter på å oppfylle alle løftene fra valgkampen i fjor. Det gir trolig større gevinst i velgermassen å vise til resultater, og at løfter blir innfridd, enn å rakke ned på politiske motstandere.