Drapet på to israelske soldater og bortføringen av en tredje har resultert i en massiv militær aksjon mot Gazastripen. En aksjon som foreløpig har kulminert med at Israel har pågrepet en tredjedel av de palestinske statsrådene og holder dem som gisler for å få frigitt den israelske soldaten Gilaf Shalit.
Både palestinerne og det internasjonale samfunn måtte være forberedt på en israelsk reaksjon på drapene og kidnappingen. Under disse omstendighetene var et militært svar uunngåelig. Men det er et spørsmål om dimensjoner.
Sett utenfra virker denne enorme styrkedemonstrasjonen som en ekstrem og overdimensjonert kollektiv avstraffelse av et helt folk. Men i den israelsk-palestinske striden synes logikken å være suspendert til fordel for våpenmuskler.
Arrestasjonene av de palestinske politikerne er i seg selv et grovt og bekymringsfullt overgrep mot de palestinske selvstyremyndighetene.
Men Hamas må selv bære sin del av skylden for at situasjonen er kommet ut av kontroll. Mye tyder på at gruppen som står bak kidnappingen av den israelske soldaten tilhører en ekstrem fløy i regjeringspartiet Hamas som har en mer uforsonlig holdning til Israel enn deres egen statsminister, Ismail Haniyeh, som tirsdag undertegnet manifestet som innebærer en indirekte anerkjennelse av Israel.
Denne indre splittelsen svekker styringsevnen til en Hamas-regjering som fra før av sliter med autoriteten både innad i de palestinske områdene og i forhold til det internasjonale samfunn.
Vi kan derfor ikke utelukke at den israelske aksjonens egentlige mål er å svekke Hamas-regjeringens autoritet ytterligere i den hensikt å få den styrtet.
Under enhver omstendighet har den forsiktige tilnærmingen til Israel i Hamas-manifestet blitt effektivt overkjørt av israelske stridsvognkolonner.