Jeg registrerer meg på Studentweb, logger meg inn i Fronter, og chatter litt med andre nettstudenter i Volda og Vestfold på forumet. Alt sammen muligheter som var ganske fjerne den gang da.
Men dette skal ikke være en mimrestund om studietiden min på nittitallet.
Takknemlig for sjansen jeg har fått
Det som forundrer meg er hvor lett det var for meg å skifte retning. På litt over en måned har jeg både søkt utdanning på deltid, kommet inn på studiet, skaffet meg praksisplass, og søkt og fått innvilget delvis studiepermisjon. Jeg har mulighet til å videreutdanne meg og å ha en fast jobb i bakhånd, og er evig takknemlig for sjansen jeg har fått. Men hvorfor ventet jeg så lenge?
Tekna Magasinet, utgitt av fagforeningen med samme navn, viet hele sitt nummer før jul til suksesshistorier om ingeniører som har skiftet beite. En av dem, Morten Hansen Jondahl, ble nedbemannet og søkte lærerjobb. Han var på intervju på en fredag, ansatt påfølgende tirsdag og begynte i jobben mandagen etter. Rundt 100 Tekna-medlemmer har gjort som han: Byttet jobb fra olje-og gassnæringen til undervisningssektoren det siste året.
På litt over en måned har jeg både søkt utdanning på deltid, kommet inn på studiet, skaffet meg praksisplass, og søkt og fått innvilget delvis studiepermisjon.
De mange som nå mister jobben er nødt til å handle. Men hva med de som har en trygg jobb og blir værende der i årevis, selv om de kanskje føler at de stagnerer?
Ulike unnskyldninger
I boken «Ta grep om karrieren din» lister forfatteren Lisa Wade opp ulike unnskyldningerfolk gjerne brukerfor å ikke ta grep om sitt arbeidsliv. «Jeg jobber egentlig på et veldig attraktivt sted» er en gjenganger. Men da tenker de gjerne på den greie lønna eller kolleger de kjenner så godt at de er som en del av familien. De glemmer lett at den eneste som kan si om du har en god jobb, er deg selv. Fyller tanken på jobben deg med gode ideer og arbeidslyst? Eller er det mest pliktfølelse og rutiner som driver deg videre?
De glemmer lett at den eneste som kan si om du har en god jobb, er deg selv.
Lisa Wade utfordrer de som tenker på å skifte jobb eller karriere til å reflektere over hva de vil, men ikke for lenge. Det er handling som må til for å få en endring. Lurer du på om en ny bransje er noe for deg, så ta ulønnet permisjon fra jobb — og spør om du kan få jobbe gratis en måned eller to i yrket som lokker. Kanskje var det ikke rosenrødt å drive kafé likevel, men et slit å smile dagen lang og tørke opp etter grinete gjester. Eller du kan ha fått puffet som skal til for å satse på noe helt nytt. Når du har frigjort deg fra din egen tettpakkede Outlook en stund, ser du en hel verden der ute som ikke handler om din jobb.
Valgte vekk godt betalt kontorjobb
Igjen søker jeg inspirasjon hos de som ble intervjuet i Tekna Magasinet. Ikke alle har mistet jobben. Her er geologen som valgte vekk den godt betalte kontorjobben for å jobbe hos Statens vegvesen, der han kunne være ute i felt og koke bålkaffe i blant. Og IT-ingeniøren som gikk fra en jobb med mye stress og press til en roligere, mer forutsigbar stilling. Han gikk ned i lønn, bevares. Det løste han med å spise sjeldnere ute. I stedet spiste han litt oftere hjemme hos kjæresten..
Han gikk ned i lønn, bevares. Det løste han med å spise sjeldnere ute. I stedet spiste han litt oftere hjemme hos kjæresten..
Da jeg var journalist i Bergens Tidende, skrev jeg en artikkel om godt voksne som tok lang utdanning. En skulle bli lege, en annen jurist. Men rosinen i pølsa var han som begynte på profesjonsstudiet i psykologi som 60-åring. Han fullførte studiet og åpnet egen praksis. Jeg tenker på han når jeg føler meg urgammel i forhold til min medstudent i Volda, han på 22. En gang vil det være for seint for det som kan bli nok et karriereskifte. Men kanskje ikke ennå.