Kampen nå står først og fremst om de skrøpelige murbyggene i Tollbodgaten, i kvartal 32. De som ble oppført med murtvang, og på billigste måte, etter den store bybrannen i 1892, skriver artikkelforfatteren. Kampen nå står først og fremst om de skrøpelige murbyggene i Tollbodgaten, i kvartal 32. De som ble oppført med murtvang, og på billigste måte, etter den store bybrannen i 1892, skriver artikkelforfatteren. Foto: Brick Visual/Kristin Jarmund Arkitekter AS

Sørlandets Jeriko?

I min pinsebarndom var jeg fascinert av sangen om Josva, en sang som ble kalt negerspiritual før ordet neger ble fjernet fra ordlistene, Thorbjørn Egners bøker, og Pippi Langstrømpe.

Jan Vincents Johannessen

Den lød slik: Joshua fit the battle of Jericho, Jericho, Jericho

Joshua fit the battle of Jericho

And the walls come tumblin' down…

Medarbeideren til Moses

De fleste sørlendinger kjenner selvsagt historien om Josva, men for innflyttere,som ikke kan Bibelen utenat,så skal jeg gi en liteninnføringihvem hanvar, og hva han gjorde.

Josva varmedarbeideren til Moses, og en av de to som ble sendt for å utforske landet Kanaan, som var det landet Gud hadde lovet israelittene, ogogsåen av de to utvalgte som fikk komme inn idet lovede land, som i dag heter Israel og Vestbredden.Hanetterfulgte Mosessom leder, ogerobret Kanaan med god hjelp fra Gud. Gud delte Jordanelven slik han hadde delt Rødehavet for Moses, oglotsolen og månen stå stille, slik at Josva kunne vinne slaget i dagslys, og han sendte til og med en haglstormfra himmelen,som tok livet av flerekanaanitter enn hva israelerne selv klarte.

Kampen nå står først og fremst omde skrøpelige murbyggenei Tollbodgaten, i kvartal 32. For å inntabyen JerikomåtteJosva og hans armetaav segsandalene,gårundt Jerikos murer seks ganger, ogi densyvenderundenla7 prestergå foran og blåseibukkehorn. Deretter måtte alleropeså høyt dekunne. Det førte til at murene deisetned,slik atisraelernekunne innta byen.

Nå står slaget om Kristiansand. Og frontene er steile.

Skrøpelige murbygg

Jeg har tidligere skrevet om byens utvikling, i Fredagskronikken,Hullene ibilledveven,som kan gjenoppleves på vincentsj.com.

Kampen nå står først og fremst omde skrøpelige murbyggenei Tollbodgaten, i kvartal 32. Desom ble oppført med murtvang, og på billigste måte, etter den store bybrannen i 1892.Detteerlangt fra den enklestesak å ta stilling til. Særlig fordi kommunen selv, med sitt megetlemfeldige forhold til oppføring avupassende bygg i kvadraturen, har tøyd grensene for det mulige.

Det er nærmest ufattelig at byantikvaren mener at Tinghuset er verneverdig. Det må i så fall være for å minne kommende slekter om fortidens feilgrep.

Kongens gate skole, som virkelig er et symbolbygg i byen,er en stor skam for kommunen som eier den.

De fleste er selvsagt klar over at mangeutbyggerekjøper råtne bygg på rot, ogsålar dem råtne videre, slik at de til slutt må rives før de faller i hodet på folk. De vetat de spiller rulett. Av og til russisk rulett.

Mange bygg her i byen, også offentlige,er nå i så dårlig forfatning at Josva ikke engang hadde trengtå blåse ihorn for å få murveggene til å rase. Han kunne klart seg med blokkfløyte.

Problemet med gamle bygg er todelt. Hvilke som må rives, og hva de skal erstattes med.

Symbolbygg i byen

Kongens gate skole, som virkelig er et symbolbygg i byen,er en stor skam for kommunen som eier den. Turnhalleni Kongens gateer derimotreddettil Musikkens Hus, og nåså godtrestaurert at musikkelevene kan spille så høyt de vil uten at bygget raser ned.

Et annet symbolbygg, det gamle Oddernes rådhus, også kalt Filialen, på østsiden av Lundsbroen, er et sørgelig skue der det stårog gråtermed bandasjesveiptrundt tårnet, og vann rennende nedover i etasjene.Det er privateid, og eieren venter sikkert bare på å få dødsdommen stadfestet, slik at han kan oppføre en av de steinblokkene som nå sprer seg epidemisk i byen.

Problemet med gamle bygg er todelt. Hvilke som må rives, og hva de skal erstattes med.

Posebyen skal jeg komme tilbake til en annen gang, hvor mange av de vakre trehusene nå flasser som om de var rammet av skarlagensfeber.

En stor utfordring når man skal bygge nytt innimellom gammelt, er at de nye byggene sjelden representerer moderne, innovativ arkitektur, en arkitektur som med stolthetville kunne bryntseg mot de gamle husene, slik moderne møbler kan gjøre det mot antikke møbler. Det ender som regelmed halvhjertede forsøk som lander midtmellom ny og gammel arkitektur. Noe som er like håpløst som det erå væredelvis gravid.

Vellykket eksempel

Jeg synes Avenyen i Festningsgaten er et meget vellykket eksempel på modernisering, med en vakker gammel fasade som går over i en tilbakelent glassvegg i høyden. Den nyåpnede Sparebank 1 i Skippergata 59 er et realt og rent glassbygg som speiler de gamle byggene på motsatt side av gaten, men har et bredt og umotivert pyntebånd i kopper, og et kjempestort 1-skilt, som gjør at det tipper over i det vulgære.

Jon Bjørgum i Christiansholm Eiendom, som eier slagmarken i Tollbodgaten, sier at firmaet ikke tjener penger, men har lange briller. Så får vi se hvor tålmodig kleskjeden Zara er, somnåønsker å sette et barn til byen, i et av de moderne byggenesom utbyggernevil sette opp. Dessverre vil en eventuell glassvegg bare speile den dødstriste fasaden til Sanden i kvartal 38, som byantikvaren, en mann som merkelig nok går rundt uten hvit stokk, kaller vellykket.

Kanskje måspanske Zaravente like lenge somSara i Bibelen.Gudlovet Sara at hun skullefødebarn, og at Abrahams etterkommere skulle bli tallrike som stjernene på himmelen, ogovertaKanaans land.Sarafødteda hun var nesten hundre år.Et mirakel som overgår dagens mirakler med prøverørsbefruktning og surrogatmødre.

Mot himmelen

Pinsemenigheten Filadelfia slapp å vente like lenge. Menigheten måtte verken spille med horn, blokkfløyte, eller rope, ikke engang for å få ned den lille vaklevorne teaterkulissen på hjørnet av Dronningens gate og Kronprinsens gate. Kjempebygget deresstrekkerseg nå mot himmelen, selv om det ikkevilkommeså nær himmelen som menigheten, og arkitekt Kristin Jarmund, ønsket.

Det blir spennende å følge den videre utviklingen i byen.

I Else Marie Jakobsens teppe «Gråt min elskede kvadratur» har hun klippet hull i de kvartaler i kvadraturen som allerede er ødelagt. Teppet henger nå på veggen hjemme hos meg i Kuholmen. Og saksen ligger klar til bruk.