Russlands nye Tsjetsjenia-krig skjer uten innblanding fra hele det arsenal av internasjonale organisasjoner, FN og vestlige stormakter som ellers raskt trer i funksjon når humanitære katastrofer truer. Kruttønna Kaukasus og et stigmatisert Russland i sosial, politisk og økonomisk oppløsning, overlates mer og mer til sin egen skjebne med resten av verden på tilskuerplass.Det store spørsmålet akkurat nå er om de cirka 50.000 bakkestyrkene som er utplassert mot Tsjetsjenias grenser vil gå til regelrett invasjon av den lille utbryterrepublikken. I mens fører russerne sin luftkrig med stadig større intensitet mot Tsjetsjenia og de områdene av naborepublikken Dagestan, der det islamistiske opprører startet.Ser vi konturene av en russisk Tsjetsjenia-krig nummer to? I så fall kan de russiske soldatmødrene — som bidro sterkt til å få slutt på krig nummer 1 - vente seg det aller verste. For det er få som tror at Russland militært kan vinne en krig mot tsjetsjenerne. Den rå, hensynsløse Tsjetsjenia-krigen fra 1994 til 1996 kostet mellom 50.000 og 80.000 menneskeliv. Til tross for stor militær overlegenhet måtte russerne til slutt trekke seg ut med halen mellom beina. Ettertidens dom over denne krigen er at russerne oppnådde så og si ingen av sine mål; å forsvare Tsjetsjenias russiske innbyggere, å knuse separatistregimet, å beholde republikken innen føderasjonen, og å få bukt med både den islamske fundamentalismen og den store kriminaliteten. Tvert i mot så har både fundamentalismen og kriminaliteten vokst, samtidig som russere har flyktet, og regimet under president Aslan Maskhadov i praksis, om ikke formelt, har løsrevet seg fra Moskva.Likevel er det stor forskjell på konflikten den gang og nå. Den vestlige sympatien med det lille tsjetsjenske folket som reiste seg mot sin store undertrykker gjennom århundrer, er stort sett borte. Den tsjetsjenske regjeringen under Maskhadov har gjort lite eller ingenting for å unngå at landet ble den frihavnen for terrorister og det russerne kaller «banditter», som den er blitt.Tvert i mot så tyder alt på at både vanlige kriminelle og mer ideologiske ekstremister, fra fjern og nær har fått boltre seg temmelig fritt i Tsjetsjenia. Et godt eksempel er «helten» fra den forrige Tsjetsjenia-krigen, opprørslederen Sjamil Basajev, som startet den nye krisen for noen uker siden da han gikk inn i Dagestan for å grunnlegge en islamsk republikk. Bedre er det ikke blitt av terrorbombene i Moskvas boligkvarterer som tsjetsjenske terrorister får skylden for.Det beklagelige er at de ustabile og umodne lederne i Kreml igjen benytter seg av rå makt. Delvis av innenrikspolitiske markeringsbehov. I stedet for å gå i dialog med Aslan Maskhadov og få til en felles kamp, ikke seg i mellom, men mot terrorismen og den voldelige islamske fundamentalismen i området. Om prisen for et slikt samarbeid ble en russisk innrømmelse av tsjetsjensk uavhengighet, så ville det være adskillig mindre skadelig for russerne enn en ny Tsjetsjenia-krig som blir umulig å vinne.