Dommen signaliserer en fortsatt hard linje i kurderspørsmålet, og er en demonstrasjon for all verden av at nasjonale, for ikke å si nasjonalistiske, interesser går foran hensynet til menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner, forholdet til vestlige NATO-allierte og drømmene om EU-medlemskap.Riktignok er dommen langt fra rettskraftig ennå. Den går videre til en egen ankedomstol og deretter til endelig godkjennelse i nasjonalforsamlingen. Dersom begge instanser opprettholder dødsdommen, kan den ankes inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.Både rettssaken, og nå også dommen, mot âcalan, er blitt symbolet på den tyrkiske nasjonens store oppgjør med verkebyllen sørøst i landet, den store kurdiske befolkningsminoriteten på 10-12 millioner mennesker. Etter mange tiårs kulturell og sosial undertrykkelse av kurderne, gikk konflikten over i en blodig væpnet fase på midten av 1980-tallet. Over 30.000 mennesker er drept og 3000 landsbyer ødelagt i kampene mellom den væpnede fløyen av âcalans kurdiske arbeiderparti, PKK, og tyrkiske soldater. Millioner har flyktet.Öcalan ble dømt til døden for landsforræderi. Siktelsen og dommen avspeiler det offisielle tyrkiske synet på konflikten: Folkerettslig er kurderne ingen minoritet med krav på spesielle rettigheter innenfor tyrkisk overherredømme. Derfor er PKKs kamp for begrenset selvstyre konsekvent definert som «terrorisme» i Tyrkia. Også etter at PKK ga opp kravet om en egen selvstendig kurdisk stat.Det er liten tvil om at PKKs væpnede geriljakrig under Öcalans ledelse ofte gikk over i ren terrorisme. Men den tyrkiske hærens motangrep var, og er, ikke stort bedre. Nylig ble 44 PKK-soldater drept av tyrkiske soldater under en «utrenskning» i det nordlige Irak. Både âcalan og mer moderate kurdiske grupperinger har den siste tiden gått bort fra kravet om selvstendighet, og går nå inn for forhandlinger med sikte på øket selvstyre og anerkjennelse av kurdisk kultur.Dødsdommen slår bena under muligheten til å teste ut kurdernes moderasjonslinje, og dermed en fredelig løsning på konflikten. Dessuten er den et brudd med Tyrkias løfter overfor Europarådet, som Tyrkia er medlem av, om å avstå fra dødsstraff. Hele rettergangen bærer preg av en ren politisk prosess der vanlige innsyns— og kontrollmekanismer ikke fungerte. Med B»lent Ecevits nasjonalistiske regjering var Öcalan allerede dødsdømt da han ble tatt til fange.Dersom dødsdommen blir eksekvert, kan det svekke ytterliggående kurderes kampmoral på sikt, slik tyrkerne håper. Men lite tyder på at det vil endre Tyrkias holdning og gi det «evig hjemløse folket» større kulturell og sivil frihet. Statsminister Ecevits utidige brev til den norske regjering i går om å kneble all fredelig opposisjonell kurdisk virksomhet i Norge, taler sitt tydelige språk.