36,2 prosent av representantene på Stortinget denne perioden er kvinner. Likestillingsdirektøren uttaler til Vårt Land at Norge har et demokratisk underskudd, og at flere kvinner må inn i nasjonalforsamlingen. Hun mener de politiske partiene har et ansvar for at det skjer, og hun vil følge nominasjonsprosessen nøye.
Likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Siden den gang har mye skjedd, også i politikken. For 30 år siden var bare 15 prosent av stortingsrepresentantene kvinner. De siste periodene har prosentandelen ligget mellom 35 og 40. I 1986 utnevnte Gro Harlem Brundtland en regjering med rekordmange kvinner. Etter det har ingen norsk regjering hatt mindre enn 40 prosent kvinner.
Likevel viser det seg vanskelig å oppnå lik kjønnsfordeling på Stortinget. Toppnoteringen var i perioden 1997-2001 med 39,2 prosent kvinner. Verst på likestilling denne perioden er Frp, Høyre og KrF. I Frp er tre av 25 representanter kvinner, i Høyre 13 av 38 og i KrF sju av 22. I Ap og SV er det nesten full likestilling.
Likestillingsdirektøren har avgjort et poeng når hun peker på den skjeve kjønnsfordelingen, og det er et tankekors at kvinneandelen er så lav etter flere tiår med arbeid for likestilling. Derfor er påminnelsen hun kommer med i forbindelse med nominasjonsprosessen på sin plass.
Den landsomfattende kampanjen «Flere kvinner i kommunestyrene 2003» avdekket at tre av fire listetopper var menn. Til stortingsvalget neste år blir etter alt å dømme toppkandidatene til de fem største partiene i Vest-Agder menn, og med unntak av KrF, kan utfallet bli det samme i Aust-Agder.
Selv om kvinnedeltakelsen i politikken har gått merkbart opp de siste 30 årene, er mannsdominansen fortsatt stor når det gjelder toppverv, og spørsmålet er om kulturen som rår tillater en likeverdig deltakelse for kvinner. Det vi vet, er at en representativ kjønnssammensetning øker sjansene for at begge kjønns interesser og behov blir del av den politiske dagsorden. Derfor er det viktig at kvinner får muligheten til å nå fram.