Det er toleransen for alternative miljøer som skiller storbyen fra småbyen, og disse ungdommene representerer en del av en urban kultur som har hatt dårlige vilkår i Kristiansand. Engasjementet disse ungdommene bærer med seg har en egenverdi, og bør anses som en ressurs snarere enn en trussel. Å finne et aktivitetshus betyr ikke at kommunen legger til rette for et en sørlandsk utgave av Blitz. Både Trondheim, Bergen og Tromsø har hatt alternative ungdomshus siden 80-tallet, uten at det har ført til problemer. Disse miljøene har fanget opp ungdommer fra alle samfunnslag som av ulike årsaker ikke har funnet seg til rette i korps, idrett eller menigheter. Det vil alltid være noen som søker andre utfordringer, og de alternative miljøene tiltrekker seg i stor grad innovative, ressurssterke og selvbevisste ungdommer. Å gi dem ansvar for et hus som de kan styre på egne premisser, vil være en god investering, både for byen og ungdommene. Alternativet er at de flytter og investerer sitt engasjement i andre byer.