Erna Solbergs rolle i valgkampen er blitt grundig diskutert i Høyre. Mange mener partilederen har fremstått for defensiv og fargeløs, og latt andre hakke på Høyres politikk uten å ta skikkelig til motmæle. I Fædrelandsvennen i går uttalte Solberg at hun ikke synes situasjonen er så ille. Likevel er det åpenbart at hun har en jobb å gjøre med å snu den negative trenden.

Høyres strategi i valgkampen har vært å fokusere på hvor godt Norge går under den sittende regjeringen, og å advare mot hvor mye som kan gå galt om den rødgrønne alliansen overtar. Ikke minst har Høyre ønsket fokus på den økonomiske politikken til de rødgrønne, som partiet mener ikke henger sammen. Det har Høyre mislyktes med.

Årsaken er at Frp-formann Carl I. Hagens jakt på statsminister Kjell Magne Bondevik har stjålet overskriftene. Selv om noe av trykket har avtatt rundt denne saken, danner den et bakteppe i mange debatter. Stadig stilles det spørsmål om hvem som blir statsminister etter valget hvis det blir borgerlig valgseier. Regjeringspartiene peker på Bondevik, mens Hagen står fast på at Bondeviks dager som regjeringssjef er talte.

Regjeringspartnerne KrF og Venstre gjør det heller ikke lettere for Høyre å få blest om partiets hovedsaker. Mandag uttalte Venstre-leder Lars Sponheim at de tre regjeringspartnerne går samlet i opposisjon om Frp ikke bøyer av i kravet om at Bondevik må trekke seg. Og i går stengte Dagrun Eriksen døren helt for Frp med tanke på et tettere samarbeid. I et intervju i Fædrelandsvennen sier KrFs første nestleder at Frp ikke blir mer spiselig med Siv Jensen som leder.

Situasjonen virker fastlåst, og ingen kan med sikkerhet forutsi hva som skjer hvis det blir borgerlig flertall etter valget. Tviholder regjeringspartiene på Bondevik, har Hagen sagt at Frp vil felle regjeringen ved første anledning. Det er ikke til å undre seg over at velgerne er usikre. Hvem skal de gi sin stemme når de vet at et borgerlig flertall etter valget ikke er noen garanti for en borgerlig regjering? Det er uforståelig at Høyre kunne gå til valg uten sin egen statsministerkandidat. Nå er partiet tvunget til å bruke mye krefter på å forsvare Bondevik.