Høyres lokallag har trolig syslet lenge med denne tanken, i hvert fall har de vært taktiske nok til ikke å programfeste boplikten som en del av sitt lokale partiprogram foran dette valget. I første omgang er det en evaluering med påfølgende debatt partiet ønsker. Det ordskiftet kan bli avgjørende for Lillesands fremtid.Så langt har Høyres nye tanker rundt boplikten havnet i skyggen av Kaldvell-debatten. Til tross for at konsekvensene av å oppheve boplikten kan bli langt større enn utfallet av hvilken trasé man velger for nye E 18. En kan undres hva som dypest sett ligger bak Høyres tanker i denne saken. Dersom initiativet skyldes at dagens regelverk er i ferd med falle fra hverandre, burde de folkevalgte forsøke å restaurere boplikten slik at loven holder en moderne standard, heller enn å avvikle den. Utviklingen i de mest attraktive kystområdene i Norge er for omfattende til at den kan overlates markedskreftene alene. Det er liten tvil om at prisene på mange objekter i Lillesand sentrum vil stige den dagen de kan brukes som ferieboliger. Men dersom det er en irreversibel engangsjustering av markedet Høyre her forsøker å initiere, vil prishoppet koste lokalsamfunnet dyrt. At utspillet kommer nå, et halvt år etter Post— og teletilsynet ble besluttet overført til Lillesand, er også besynderlig. Kommunen har blant annet lokket de ansatte i tilsynet med et attraktivt boligmarked. Et marked som til nå har vært et av Lillesands absolutte fortrinn i kampen om innflytterne som ønsker å slå seg ned i landsdelen. Mulighetene til å bo meget bra for arbeidstagere med alminnelige inntekter har vært en av grunnene til at mange har bosatt seg i Lillesand, selv om de jobber andre steder i landsdelen. Dette er i ferd med å skape et godt og levende miljø i Lillesand. Med det presset som er på områdene rundt Lillesand, er det grunn til å tro at et helårsbyen står og faller med en form for bopliktordning. Alternativet er å lempe på regelverket til fordel for en videre utvikling av sommerbyen. Vi går ut fra at blårussen i Høyre kan dokumentere hva Lillesand som samfunn har å tjene på å legge til rette for at feriefolket kan kjøpe opp de sjønære eiendommene i og rundt sentrum for å bo der i tre uker av året. Vi går også ut fra at Arne Thomassen har en plan for hvordan han vil oppheve boplikten uten at Lillesand - hjertet i Agderbyen - ender opp med gapende sorte vinduer ut mot sjøen og inn mot byens gater i vinterhalvåret. For hvis så skjer er det kanskje like hyggelig å bosette seg i Grimstad? Eller Kristiansand? Eller, for den saks skyld, på Birkeland?Det var vel neppe en slik utvikling de hadde i tankene, de som foreslo å utvikle Lillesand til å bli en «slow city». Det er forskjell på å leve rolig og å være klinisk død. Også for byer og tettsteder som Lillesand.