Mens Thorbjørn Jagland leder Arbeiderpartiet inn i et nytt og ukjent samarbeidsterreng nasjonalt, utkjempes det en nådeløs maktkamp i det samme partiets lokallag i Kristiansand og fylkeslag i Vest-Agder. Striden i Kristiansands-partiet har vi omtalt mange ganger før. Den har blant budt på kamp om ledervervet mellom reformister og hard-linere, Randi Øverlands dramatiske avskjed med lokalpolitikken og en forvirrende linje i en kommunevalgkamp der tillitsvalgte først og fremst rotet det til for hverandre og for velgerne.Nå kommer en åpen konflikt i fylkespartiet til syne. Den har noen av de samme ingrediensene som konflikten i Kristiansand. Fylkespartiets leder, Sylfest Lomheim, er reformist og akademiker, mens hans utfordrer, Rolf Terje Klungland, er fagforeningsmann og langt mer skeptisk enn Lomheim til tidens flirt med markedskreftene. Men så er det ikke så mye mer som er likt. For i denne saken er det mangt som følger andre linjer enn de gjengse.Lomheim har ledet Vest-Agder Arbeiderparti i snart fire år. Han har også vært statssekretær i en kortere periode. Men til tross for dette er han vanskelig å få fatt på, både idépolitisk og organisatorisk. Han har ikke markert seg med tunge politiske utspill, og han har heller ikke tatt de organisatoriske grepene som et parti av Arbeiderpartiets størrelse og plassering behøver. Det er dette fraværet av lederskap som egentlig ligger i bunnen for den motstanden som nå reiser seg mot ham.Klungland har, i likhet med Lomheim, en rikspolitisk fortid. Han har vært stortingsrepresentant i en periode og er nå en hyppig møtende varamann for Aud Blattmann. Men i tillegg har han en klarere lokal forankring enn Lomheim. Lomheim ble politisk aktiv for få for siden. Klungland har vokst inn i arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Han har sterke meninger og skjeler mindre til taktikk enn Lomheim. Klunglands største problem er voldsepisoden han var innblandet i for kort tid siden, og som han også ble dømt for. Den følger ham, men har slett ikke invalidisert ham som politiker.Vi skal ikke spekulere for mye i det videre forløp fram mot valget av ny leder i fylkespartiet. Det er et halvt år til dette valget finner sted. Men det er uomtvistelig at det kreves sterk politisk markering fra Lomheim i månedene fremover for å feie Klunglands kandidatur til side. Og når fylkespartiets gudfar, Jan Helland-Olsen, unnlater å gi Lomheim åpen støtte, er det illevarslende for den sittende lederen.Det kreves sterkt lederskap for å bringe Arbeiderpartiet fram i politikkens første rekke i Kristiansand og Vest-Agder. Høstens lokalvalg viste at slikt lederskap ikke ble utvist. Tvert om, det ble fomlet noe aldeles utrolig. Den historiske kontrasten er i så måte slående. Ingen by i landet hadde i forrige århundre en så sterk og respektert arbeiderbevegelse som Kristiansand. Under den legendariske arbeiderlederen Fritz Jensen skaffet den reformorienterte delen av arbeiderbevegelsen seg en plass i det lokale politiske liv som den siden har skuslet bort. Det er ille for Thorbjørn Jagland å vandre i skyggenes dal, men det er heller ikke mye morsomt for Jan Helland-Olsen og Tor Hultmann.