Verdens mest prestisjetunge fredspris, Nobels fredspris, gikk i år til kanskje den modigste og mest utradisjonelle internasjonale hjelpeorganisasjonen vi har i dag, Leger uten grenser (MSF). Beslutningen om hvem som får Den Norske Nobelkomités siste pris i dette årtusenet ble dermed ved første øyekast høyst fortjent, men også forholdsvis ukontroversiell.I motsetning til mange andre fredspristildelinger på 1990-tallet, valgte Nobelkomiteen denne gang ikke å «blande seg inn» i en konkret, pågående konflikt eller fredsprosess, som for eksempel i fjor da partene i Nord-Irland fikk prisen på deling. Likevel betyr den anerkjennelsen av MSFs arbeidsmetoder som ligger i pristildelingen så absolutt en påvirkning av kontroversielle folkerettslige og humanitære prinsipper i internasjonalt hjelpe— og fredsarbeid.Helt siden Leger uten grenser ble stiftet i Paris i 1971, har organisasjonen utmerket seg ved to ting; den har vært raskt på pletten i akutte og farlige kriseområder, og den har våget å fortelle verden åpent om hva som skjer. Som organisasjonens navn indikerer, finnes det for MSF ikke nasjonale grenser for menneskers rett til hjelp og fri informasjon.Denne holdningen har gjort organisasjonen omstridt i land som har noe å skjule. Et eksempel er Etiopia i 1985 der hjelpearbeidere fra MSF ble utvist fordi de «blandet seg opp i indre anliggender» ved å informere utenverdenen om overgrep og misbruk av nødhjelp fra myndighetenes side.På denne måten griper MSFs grunnholdning direkte inn i en av de viktigste debatter på tampen av dette årtusenet; det internasjonale samfunnets rett til å legge folkerettens prinsipper om nasjonal suverenitet til side når befolkninger eller grupper utsettes for overgrep av egne myndigheter. Spørsmålet har vært sentralt i Balkankrigen, ikke minst i forbindelse med NATO-aksjonen for Kosovo, og det er nå reist med full tyngde i FN.At denne problemstillingen inneholder sprengstoff, er de siste dagene kommet klart til syne også i Norge. Så sterkt fryktet Kina «innblanding i interne forhold» gjennom en fredspris til egne regimekritikere og opposisjonelle, at de på forhånd tillot seg å advare Den Norske Nobelkomité. Senere er det også kjent at Kina forberedte protester i tilfelle utfallet ble slik de fryktet.Fredsprisen til den fullstendig uavhengige og frivillige organisasjonen (NGO-en) MSF er videre en anerkjennelse av det enorme nødarbeidet hele spekteret av frivillige organisasjoner utfører i vår tid. Uten denne innsatsen ville verden sett verre ut enn den vitterlig gjør. Dette har også de fleste lands regjeringer etter hvert innsett ved å kanalisere mer og mer hjelp og bistand gjennom NGO-ene.Men først og fremst er prisen til Leger uten grenser en høyst fortjent honnør til den enkelte hjelpearbeider i MSF, som med fare for sitt eget liv, og en symbolsk betaling, går ut i felten og tar hånd om lidende mennesker. Deres personlige innsats er i seg selv en fredspris verdig.