Til sammenligning lå Rogaland på mer moderate 3,8 prosent — tross den påfallende økningen de siste fem årene - mens landsgjennomsnittet var 3,9 prosent. Det betyr i praksis at de to sørlandsfylkene har en arbeidsledighet som er blant Norges høyeste, og som minner ubehagelig om forrige nedtur. Den varte som kjent fra 1987 til 1992, og betraktes av fagøkonomer som den sterkeste Norge har hatt siden krigen.Det er et forhold som gir grunn til både uro og refleksjon.Forskeren bak rapporten som Statistisk sentralbyrå distribuerte i forrige uke, peker selv på redusert oljeaktivitet som nærliggende forklaring på hvorfor Agder-Rogaland opplever en så sterkt stigende ledighet. Til det er naturligvis å si at Agder er mye mindre eksponert mot oljesektoren enn Rogaland. Når forsker Stig E. Omre imidlertid dykker dypere ned i tallene etter oppfordring fra Fædrelandsvennen, kommer han opp igjen med materiale som slett ikke gir sørlendingene grunn til å glede seg over mindre avhengighet av én sektor i økonomien. De innledningsvis refererte ledighetstallene dokumenterer jo i seg selv at vi er verre ute enn Rogaland, Omre kan i tillegg belegge at nedturen tok til tidligere hos oss. I tillegg har vi hatt en sterkere økning i ledigheten enn våre granner i vest også i tiden etter 2001.Det har vært en del bedriftsnedleggelser og reduksjoner de siste årene. It-sektoren har fått svi, særlig i Grimstad-regionen. Verkstedindustrien er bare en skygge av hva den en gang var. Og senest sist lørdag omtalte vi Hunsfos Fabrikker, som er nede i 260 ansatte etter en rekke runder med bemanningskutt. Tilsvarende eksempler, om enn i normalt mindre omfang, har vi sett over hele Sørlandet de siste to-tre årene. Men det er på en måte naturlig i omstruktureringsperioder, selv om det smerter for dem som berøres.Ut over disse velkjente forholdene, tror vi imidlertid at det lenge har foregått personalavskallinger i næringslivet på bred basis, og at hvert enkelt tilfelle er så beskjedent i omfang at det ikke vekker oppsikt utover en liten krets av berørte. Når slikt skjer hyppig, blir totaleffekten betydelig.På den bakgrunn frykter vi at de stigende ledighetstallene indikerer en strukturendring som kan bli vond å komme gjennom. At den glidende overgangen til det postindustrielle samfunnet i tid faller sammen med både en nedtur i Nordsjøen og effektene av boblesprekket i den nye økonomien. Og i den lille regionen Sørlandet har vi ikke en næringsstruktur som er robust nok til alltid å fange opp ressursene som frigis når mennesker må gå fra jobbene sine.Trøsten er at vi har masse initiativrike, flinke og velutdannede mennesker på Agder, og at oppturen helt sikkert kommer på nytt. Spørsmålet er bare når.