Bernt Blindheim har den 16. september et debattinnlegg om fornybar energi hvor han skriver at jeg "glemmer" noen viktige forhold i min omtale av Norges høye andel fornybar energi i henhold til EUs regneregler.

Ved å sette glemmer i anførselstegn indikerer han at jeg ikke er redelig i min bruk av offisiell statistikk eller at han selv ønsker å nedtone Norges fantastisk gunstige posisjon innen fornybar energi. Blindheim som fagperson på vindmøller vet selvsagt meget godt at EU direktivet er svært detaljert og har klare definisjoner på hva som skal regnes med i formelen for fornybarandelen. Energibruk i næringer som utvinner eller videreforedler energi (kullgruvedrift, oljeraffinerier, oljeutvinning etc.) skal ikke være med. Det er følgelig ingen forglemmelse at oljeutvinningen I Norge er holdt utenfor i statistikkene.

I regjeringens behandling av fornybardirektivet er dette også omhandlet, se UDs proposisjon 4S (2011-2012). Effekten utgjør ca 10 % reduksjon av fornybar-andelen. Men selv om man sjonglerer med statistikken slik Blindheim synes å mene at vi skal gjøre, og sammenlikner epler og pærer, så har allikevel Norge en fornybar andel som er langt høyere enn noe EU land og tangerer allerede EUs øvre grense på 50 %.

Mitt poeng er at det derfor er for grovt å hevde at Norge er en sinke på fornybar energi slik Sven Åke Bjørke gjorde i artikkelen som var utgangspunktet for denne diskusjonen.

Artikkelforfatteren mener vi ikke har behov for kraften fra vindmøller. Bildet er fra vindmølleparken Lista. Foto: ARKIV