Stadig flere er opptatt av alternative straffereaksjoner og regjeringens uttalte målsetting om å bruke andre straffereaksjoner enn fengsel for lovbrytere under 18 år. Alternative reaksjonsformer gir nå unge lovbrytere bedre hjelp til å endre kurs. Det bør både rettsvesen, politi og politikere merke seg.
Konfliktrådsbehandling og egne oppfølgingsteam har vært utprøvd i Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Disse metodene kan ofte være mer effektive mot tilbakefall til kriminalitet enn tradisjonell strafferettsbehandling. Samtidig synes ofrene å være mer tilfredse med behandlingen enn hva som dessverre altfor ofte er tilfellet etter en ordinær straffesak.
Inspirerende er det også at vi her er i landet er langt framme i utviklingen av alternative straffereaksjoner, også i nordisk sammenheng. På fagspråket kalles dette «restorative justice» – gjenopprettende rett, fordi det legger vekt på at lovbryteren selv får ta sin del av ansvaret for å gjenopprette skaden som har skjedd – i stedet for bare å motta straff.
Det er viktig at politi, påtalejurister og dommere er klar over mulighetene som ligger her. Det er viktig å vise at «restorative justice»-reaksjoner på ingen måte oppleves som lettvinte løsninger av lovbryterne. Og at tilbakefallstallene er positive sammenlignet med tradisjonelle løsninger.
Vår tidligere justisminister Odd Einar Dørum har uttalt: «Det å jobbe med mennesker i en sosial sammenheng er som å svi seg litt.» Hans drøm var å gi barnevernet i Norge stor frihet og derved la medarbeiderne få mer tid til saksbehandling. Slik det er i dag føler mange seg under stadig press og at de ikke strekker til.
Dørum har pekt på at de ansatte i barnevernet også trenger mer videre— og etterutdanning. Det krever tid og kunnskap å få brukerne ut av stoffavhengigheten. Deretter må det gjøres noe med årsakene til avhengigheten.
Dørum er av regjeringen og justisminister Knut Storberget utnevnt som leder av regjeringens kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Storberget har vist til at mye av det strafferettskjeden driver med er gjennomsyret av «restorative justice»-tankegangen. Vi må løfte fram nye reaksjoner som virker.
Vi er avhengig av å tenke nytt og lære oss selv å utvikle nye politiske løsninger. Vi ser at vi har et straffesakssystem som for mange ikke virker; det bidrar ikke til å redusere kriminaliteten. Da hjelper det ikke å pøse inn mer penger, når vi får for dårlig effekt ut av reaksjonen.
Et annet og viktig poeng som justisminister Storberget trakk fram er at «restorative justice» hjelper folk å innse alvoret i det de har gjort. Selv om de slipper en vanlig straffesak, er den alternative reaksjonen kanskje vel så tøff for den det gjelder.
Landets riksadvokatembete har også uttalt seg positivt om «restorative justice». Assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud uttalte på KRÅDs siste fagkonferanse om «restorative justice»:
«Det er ønskelig å benytte alternativer til fengselsstraff der slike reaksjonsformer antas å virke bedre for å forebygge kriminalitet. Særlig overfor unge lovovertredere er det en målsetting å finne andre straffereaksjoner enn fengsel.»
Kallerud har påpekt at påtalemyndighetens overføring av saker til konfliktrådene er en avgjørende forutsetning for at konfliktrådene kan leve opp til rollen som «hovedleverandør» av «restorative justice». Han mener det fortsatt er rom for å øke antallet overføringer til konfliktråd i stedet for vanlige straffereaksjoner, men det finnes begrensninger.
Den kjente sorenskriveren og NOKAS-dommeren Helge Bjørnestad var også på KRÅD-konferansen om «restorative justice»:
– Noen suksessfaktorer ved «restorative justice»- behandling er at både offeret og gjerningsmannen opplever prosessen som rettferdig, de berørte parter opplever at de blir sett og hørt, reell innflytelse på egen sak – og redusert tilbakefall.
En annen kjent sorenskriver, Liv Synnøve Taraldsrud, er blant dommerne som har tro på de nye metodene: Hun har påpekt at tiltakene som settes i verk for unge lovbrytere må ha en direkte betydning som senker risikofaktorene for nye lovbrudd og styrker nettverket både for offer og gjerningsmann. Hennes konklusjon: Forsoning er bedre enn hevn.
Etter noen år med prøveprosjekter kjenner vi flere suksesshistorier om hva «restorative justice» har tilført ungdommer som sliter med kriminalitet. I grunnen handler det hele om mennesker som bryr seg. Tiden er inne for å satse mer forebyggende på dette.
Målet må være at færrest mulig mennesker havner i fengsel. Det vil også spare samfunnet for store økonomiske utgifter. Dette viser at politiets og barnevernets forebyggende arbeid er en meget viktig faktor i samfunnet.