Fylkesårsmøtene som ble arrangert forleden, viser med all tydelighet en politisk vilje som i prinsippet ikke avviker fra den som øvrige partier fører mot opposisjon. Likevel ser jeg ikke bort fra at «Nye KrF» kan bli best i klassen. Et vel regissert møteopplegg på årsmøtet i Vest-Agder bidro til tap for tilhengerne av bekjennelsesparagrafen, og selv om stortingsmann Kjell Ingolf Ropstad fra Evje sørget for at Sigbjørn Horverak fra nabokommunen Bygland fikk tale ferdig på årsmøtet i øst, gikk det ikke likere der. Etter mange år i politikken har Horverak ennå ikke lært «politikkens språk», og en slik representant sender ikke KrF til St. Olavs by.

Årsmøtene på Agder var kanskje ikke enestående. Over hele kongeriket synes «enighetslinja» å ha seiret. Etter å ha bodd sju år i Egersund, har jeg litt innsikt i politikken i Rogaland, det fylket som har flest registrerte KrF-medlemmer, ca. 5.800. På årsmøtet i Rogaland KrF skjedde mye «interessant», jeg plukker ut reaksjonen på valget av Bjørg Tysdal Moe, dvs. den sentrale nominasjonskomiteens valg av den profilerte KrF-politikeren som den tredje i partiets ledertrio: Knut Arild Hareide, Dagrunn Eriksen – og så til slutt Tysdal Moe.

På forhånd hadde nominasjonskomiteen innhentet forslag fra fylkesstyrene som hver for seg skulle foreslå to navn til å bekle nestlederpostene. Dagrun Eriksen var blant dem som hadde fått flest stemmer og lederen av KrF i Rogaland, Olaug Bollestad som også er ordfører i kommunen Gjesdal, hadde fått fire. Hele åtte hadde fått én stemme, og blant dem var Bjørg Tysdal Moe, varaordfører i Stavanger siden 1999 og toppkandidat for KrF Stavanger ved årets kommunevalg.

Tysdal Moe holdt lenge kortene tett til brystet. Først den dagen hennes nominasjon ble kjent, ringt hun – om morgenen – til Bollestad og informerte henne om hva som hadde foregått. Noen i Rogaland KrF syntes lite om denne fremgangsmåten – som ble oppfattet som en tilsidesettelse av Bollestad. Til årsmøtet ble det så forberedt et resolusjonsforslag hvor man «beklaget» det som hadde skjedd. Forslaget ble imidlertid trukket – etter at forslagsstiller og støttespillere hadde fått klart for seg at var det noe «Nye KrF» nå ikke trengte, var det en ny personstrid. Igjen ble bildet av et «enig og troverdig» KrF holdt fram, og «utbryterne» søkte tilbake i folden. Det ble kjent at det hadde vært «uenighet» om Bollestads kandidatur i komiteen, men Tysdal Moe hadde ingen hatt innvendinger mot.

Med valget av Tysdal Moe falt den siste brikken på plass. Hareide som leder og nestlederne Dagrun Eriksen og Tysdal Moe blir komiteens forslag til landsmøtet. Det betyr at tiden er inne til å starte debatten om «balansen» i partiets ledertrio! Hareides plass var tidlig klar. Valget av Dagrun Eriksen kan gjerne forklares av et ønske om «kontinuitet». Hvordan skal vi forklare valget av Tysdal Moe?

Da debatten om ledertrioen startet, var det mange som ga uttrykk for at sammensetningen i toppledelsen burde være «balansert», dvs. det måtte tilstrebes balanse mellom de forskjellige retningene i partiet, hvilket betød at de «konservative»/«grunnfjellet» i partiet måtte være representert. Olav Syvertsen var deres kandidat, men han forsvant under henvisning til arbeidsmengde og familieliv. Dermed ble Aud Kvalbein den høyrefløyen satte sin lit til.

Resultatet ble Bjørg Tysdal Moe. Med henne som del av makttrioen er det bare å slå fast at «balansen» er borte. Egentlig ikke overraskende, for KrF-skuta har strak kurs mot det de ser på som trygg havn. Tysdal Moe er en utpreget pragmatiker, flink til å finne løsninger innen en gitt ramme. Jeg finner ingen offentlige uttalelser fra henne som gjør det mulig å plassere henne i det landskapet hvor det pågår strid i dagens KrF. Etter fylkesmøtet sa hun at hun hadde «meninger», men at det ikke var rette tidspunkt å la dem komme til uttrykk. Det er ingen grunn til å tro at nominasjonskomiteen ikke vet hvor de har henne.

Men man kan aldri vite hvor man har avgjørende velgere! Fortsetter «tendensen», blir det spørsmål om hvor mange av de tradisjonelle KrF-stemmene som går til Høyre/Frp i 2013. «Nye KrF» kan havne under sperregrensen.