Ansvarlig redaktør Eivind Ljøstad prøver å svartmale sine meningsmotstandere i en kommentar 3/9-11. Det er uverdig og uetisk av ei såpass stor avis i vår landsdel.

Her kan du lese kommentaren til Eivind Ljøstad

Redaktøren sier han vil sove til det hele er over. Det virker som om han har sovet lenge allerede. Vi kan kanskje ikke forvente at en ansvarlig redaktør i Fædrelandsvennen skal ha innsikt i politiske prosesser, men det bør være en forutsetning at også en redaktør kan lese innenat.

Så til påstandene fra redaktøren:

Redaktøren sier nei-sida bygger argumentasjon på fordommer og følelser. Ja-sida har som hovedargument at en sammenslåing vil øke Sørlandets innflytelse. De må gjerne mene dette.

Fakta: En sammenslåing halverer Sørlandets samla innflytelse nasjonalt. Sørlandet er i dag godt representert på steder som fatter beslutninger om landsdelens framtid. Det er i dag slik at alle landsdeler er representert av flere fylker, enten vi snakker om Vestlandet, Østlandet, Midt-Norge, Nord-Norge eller vår egen landsdel: Sørlandet. I dag kan Sørlandet stille i møter med regjering og Storting med to fylkesmenn når det gjelder! Og to fylkesordførere. Og stortingsrepresentanter fra to fylker. Ved en fylkessammenslåing vil det bli en dramatisk reduksjon av røster som taler Sørlandets sak!

De politiske partiene på Sørlandet vil få halvert sin innflytelse i partienes sentrale organer hvis vi reduseres fra to til ett fylke. I Arbeiderpartiet har vi i dag 4 representanter fra Sørlandet i Landsstyret. Hvis det blir en sammenslåing blir dette redusert til 2. Det samme skjer i øvrige partier. For flere partier slår det også ut i forhold til landsmøterepresentasjon, jeg har latt meg fortelle at Senterpartiets delegasjon fra Sørlandet kan reduseres fra 12 til 7 delegater ved en fylkessammenslåing. Sørlandets innflytelse halveres!

Redaktøren sier at en avtale mellom dagens fylker om fordeling av arbeidsplasser ikke kan omgjøres, og at dette betyr at nei-sida ikke stoler på Vest-Agders politikere.

Fakta: Sjølsagt stoler vi på andre politikere. Begge fylker har flotte folkevalgte! Og alle har vår fulle tillit. Her er ikke helter og skurker slik redaktøren later til å tro. Men det er likevel slik at i en gitt situasjon kan politiske vedtak omgjøres. Slik er demokratiet. Det handler om at det kan dukke opp både økonomiske og realpolitiske hensyn om noen år som gir flertall for et annet syn enn det dagen politiske avtale tilsier. Mange av oss har vært i slike prosesser tidligere, og det er ikke noe uærlig eller uetisk ved det. Ofte fører utviklinga til at det blir en forsterka sentralisering. Hvis forutsetninger endrer seg, vil politikk endre seg.

Redaktøren sier at vi ikke respekterer våre meningsmotstandere.

Fakta: Partiene er i denne saken delt på midten. Vi er gode venner og partikolleger som har falt ned på forskjellige konklusjoner. Det er hyppige friske diskusjoner mellom oss på ja— og nei-sida når vi står på hver vår stand. Vi både liker og respekterer hverandre, men vi er ikke enige i denne saken. Vi er vant med meningsbryting, og blir ikke urolige av å være uenig.

Redaktøren påstår at sykehusdrift ikke har noe med fylkespolitikere å gjøre.

Fakta: Sykehusene drives av staten gjennom regionale helseforetak og helseforetak. Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 vedtok:

Helsepolitikken må ha legitimitet i befolkingen og være underlagt politisk styring. Fra 2005 har styrene også bestått av flere aktive politikere. Det skulle bidra til bedre lokal forankring. Arbeiderpartiet mener at dette målet ikke er oppnådd godt nok. Styrene i foretakene bør derfor evalueres. Med grunnlag i erfaringene som nå er gjort med foretaksmodellen vil Arbeiderpartiet at det gjennomføres tiltak for å styrke samarbeidet mellom lokale myndigheter og sykehusene/foretakene.

Ovenstående vil bli statsrådens politikk, ikke noe tyder på at samarbeidspartiene er uenige i dette. Det burde være forståelig også for Fædrelandsvennen at hvis det ikke er lokale myndigheter i Aust-Agder vil det også være mangel på lokale myndigheter som står opp for sykehuset i Aust-Agder når det skal samarbeides med sykehusa/foretaka. Logikk kalles dette.

Redaktøren harselerer med regnestykkene til folk som har lang erfaring med økonomi. Vi lurer på hvilket grunnlag redaktøren i Fædrelandsvennen har til å betvile regnestykkene?

Fakta: Når det gjelder spørsmål om hvor mye penger en sammenslåing vil koste skal jeg ikke kaste meg inn i konkrete beløp. Andre kvalifiserte personer har regna på dette. Men vi vet at alle omorganiseringer koster penger. Mye penger. Og det er jo et stort spørsmål om en slik omorganisering med sine kostnader er smart å gjøre nå. Om noen år forsvinner fylkeskommunen om høyresida får det som den vil. Hvis venstresida får styre vil det sannsynligvis bli større regioner, 5–10 i hele landet. Uansett vil det da bli en reform. En ny oppgavedeling. Desentralisering av statlige oppgaver. I dag er det ingen reform. Ingen andre fylker slår seg sammen og reduserer sin innflytelse. Det bør ikke vi gjøre heller. Vi trenger to likeverdige fylker med dyktige folkevalgte og ansatte som står sammen for landets flotteste landsdel: Sørlandet!

God debatt! Stem NEI 12. september!