Fra dramaene omkring kjøp, salg og fusjoner i disse selskapene vet vi at markedet er nådeløst. Det handles raskt og selskaper og majoritetsandeler skifter eiere over natten. Slik er kapitalismens spill.Men slik er det ikke med Agder Energi. For Agder Energi er politikk og ikke rå markedsøkonomi. Det har dessverre ikke den hellige treenighet i Kristiansand forstått — Bjarne Ugland, Tore Austad og rådmann Erling Valvik. De opptrer like rått og kynisk overfor Agder Energis småaksjonærer som Kjell Inge Røkke har gjort overfor småaksjonærene gjennom sine industriraid.Her opptrer Kristiansand med samme arroganse overfor småkommunene på Agder, som man for en måned siden beskyldte Lyse Energi for å opptre overfor Agder Energis eiere. Anført av kristiansands-troikaen ble Lyse-tilbudet avvist fordi det angivelig ville gjøre Agder Energi til husmann i et sammenslått selskap. I dag behandler kristiansandspolitikerne sine politikerkolleger på Agder som husmenn i forbindelse med salget av Agder Energi. I så måte forfølger Kristiansand sin lange historie i rollemønsteret som herre og knekt i denne landsdelen. Og den politiske musikaliteten til herrene Ugland, Austad og Valvik synes å være like underutviklet som deres politiske arroganse er overutviklet.For det tragiske er at de ikke forstår at Agder Energi i dag er en sak om politikk og politiske løsninger og ikke et spørsmål om å bruke sin aksjonærmakt og markedsmakt til å overkjøre politiske kolleger og partifeller på Agder.Agder Energi er resultatet av en årelang politisk prosess - en modningsprosess som var i ferd med å samle Agder mer enn noen annen institusjon. Det største samlende enkeltprosjektet i denne landsdelen, fordi samtlige 30 kommuner i agderfylkene utgjør limet i dette bindingsverket og har andeler i dette agderbygget. Og prosessen frem har vært lang og traurig, med voldgiftsdommer og en tidkrevende fusjonsprosess. Det nye, fusjonerte selskapet har så vidt begynt å virke - og før eierne har fått summet seg, kastes det på nytt ut i en endringsprosess.Elementær psykologi tilsier at før man gikk til neste skritt, burde organisasjonen ha fått lov til å sette seg, slik at eierne kunne vinne erfaringer med nyskapningen og i fellesskap prøve å enes om den videre strategi. Nå skjer det motsatte. Kristiansand vil presse frem en beslutning om salg av sine eierandeler til Statkraft allerede før sommerferien - under sterk motstand fra en rekke mindre aksjonærer som føler at Kristiansand bestemmer deres egen fremtid i selskapet. Og det er da vi igjen må minne om at dette ikke er generalforsamlingen i Aker RGI, men et selskap forvalter fellesskapsverdier som har vært under politisk styring siden verdiene ble skapt i begynnelsen av det forrige århundre. Da agerer man ikke Røkke, Sveaas og Rimi-Hagen, men forsøker heller å aksle noen statsmannsdresser og finner frem til politiske løsninger.Det er her kristiansanderne opptrer som agderkraftens verstinger med en atferd som kan sette samlingsbestrebelsene på Agder år tilbake. De utviser et politisk håndverk som står til stryk i enhver samarbeidsprotokoll.Min bekymring er først og fremst rettet mot valg av samarbeidspartner. Statkraft er i ferd med å bygge seg opp som en statlig monopolist på kraftmarkedet i Norge, stikk i strid med forutsetningene for energiloven. Agder omgis av kraftselskaper hvor Statkraft har kjøpt seg inn, fra Bergen til Telemark og Vestfold. Selger Kristiansand seg ut av Agder Energi, er det ingen som kan hindre at Statkraft får en eierandel på over 50 prosent, og dermed full kontroll over selskapet. Når «fredningstiden» på fire år er over, er det intet som hindrer Statkraft fra å sentralisere butikken til Bergen eller Tønsberg, og la Agder bli et underbruk av et stort, sør-norsk kraftselskap.Og tilbudsdokumentet inneholder så innfløkte formuleringer at man må være kryptolog for å tolke dem, som dette:«Selv om Statkrafts andel blir større enn 50%, skal produksjonsvirksomhetene, så lenge det ikke inntrer endringer som åpenbart medfører at dette ikke lenger fremstår som forretningsmessig, drives videre med utgangspunkt i dagens målsettinger og rammer - dog slik at det tas sikte på inngåelse av balanserte avtaler som medfører at fastleggelsen av overordnet energidisponering, rammer og rutiner skal samordnes ved Statkraft, mens den løpende utførende virksomheten skal opprettholdes som i dag».Den som har forstått innholdet av dette, bes vennligst henvende seg til Fædrelandsvennens redaksjon. For meg virker det som om man med dette har sikret seg utgang i alle himmelretninger. Et filologisk mesterstykke i tåkeprat.Det hviler et tungt ansvar på herrene Ugland, Austad og Valvik. De har allerede ødelagt et gryende, historisk samarbeid på Agder. Tar de feil i sin tillit til Statkraft, vil historien dom bli hard.