Kanskje er det derfor Inge Lønning har gått så langt som til å foreslå privatisering av norske universiteter og høyskoler. Dette er blant konklusjonene i en innstilling Høyres skolepolitiske talsmann har laget på oppdrag fra eget parti, med bakgrunn i Mjøs-utvalgets utredning.Forslaget til Lønning om å privatisere universitetene er overraskende. Høyres verdikonservative ståsted kommer stadig til syne i skolepolitikken, der målet synes å være og innføre den gamle skole — tilpasset den nye tid. Forsåvidt en tanke som vekker mye begeistring i en tid da mange engster seg for at den oppvoksende slekt ikke får ballast nok, hverken hjemme eller på skolen.Inge Lønnings forslag om å omgjøre universiteter og høyskoler til aksjeselskap står i grell kontrast til denne linjen. Ønsket om å privatisere universitetene føyer seg pent inn i rekken av hurra-politiske utspill vi fortsatt husker med en viss bestyrtelse fra det glade 80-tallet. Den gang ytre høyre fløy forkynte privatiseringens evangelium som om det var en religion, der næringslivet var guden som skulle utrette mirakler. På den tid da nyfrelste FrP-ere snudde hver stein i jakten på institusjoner som praktiserte statlig vranglære, og endte opp med forslag om å privatiseres landets biblioteker og lage nattklubb av hovedstadens ærverdige Nationaltheater.Universitetene skal være noe mer enn broiler-fabrikker der målet er å komme først ut med best resultater. Universitetene skal også gi rom for intellektuell modning, bred forskning og analyse. Ikke alle temaer vil være like enkle å legge ut på anbud, og vi kan ikke basere landets fremtid på den forskningen som gir best økonomisk avkastning.Inge Lønning forsvarer ønsket om privatisering med at det vil gjøre utdanningsinstitusjonene mindre avhengig av politiske myndigheter, og bruker en episode fra 1994 hvor daværende statsråd Gudmund Hernes skal ha grepet direkte inn i forskernes arbeid som et skrekkens eksempel på statlig overstyring.Dersom Inge Lønning tror at private eiere er noen garanti mot at den slags kan forekomme, er han temmelig naiv. Dessuten er det allerede rom for at studentene kan få sponset studier og prosjekter fra det private næringsliv. Kanskje burde universitetene bli flinkere å benytte seg av slike muligheter. Men Lønning utviser en lettvint holdning når han tror privatisering vil løse problemene.Alle diagnoser viser at universitetene trenger en grundig gjennomgang og snarlig behandling. Men privatisering er ikke nødvendigvis rett medisin, om Inge Lønning skriver den ut på blå resept aldri så mye.