Selv ikke for uniformerte parkometervakter. Eller kanskje spesielt ikke for dem. I årevis har de utført sine oppgaver etter et såkalt null-toleranse-prinsipp. De har skrevet bøter for den minste overtredelse, med en iver som man må til politistyrken i New York for å finne maken til. Om parkeringsvaktene på Sørlandet er bedre eller verre enn sine kolleger ellers i landet vites ikke, men noen særskilt populær yrkesgruppe er disse flisespikkerne ikke.Fra tid til annen gjøres det opprør mot parkeringsregimet. Det mest kjente er kanskje opprøret i Bergen tidlig på 90-tallet. Da det ble kjent at utro parkometervakter puttet parkeringsavgiften i egen lomme, reagerte befolkningen med en slik harme at tok det mange måneder før de forhatte kontrollørene var å se på gaten igjen. I mellomtiden hersket den reneste Klondyke-stemningen blant bilistene i Bergen sentrum. De tok seg til rette, parkerte der det passet dem, og ingen syntes å bry seg om at anarkiet rådet i gater og på fortau. Innbyggerne syntes snarere å fryde seg over de mest fantasifulle parkeringene. Vel tilbake i tjenesten, var det et ydmykt korps som voktet gangoverfelt, gatehjørner og utgåtte parkeringstider.I Kristiansand har ledelsen åpenbart tatt sine forholdsregler for å unngå mistillit mot etatens uniformerte etter at vaktene en periode ble beskyldt for å putte penger på parkometre til bekjente. Slik forskjellsbehandling kan man ikke ha noe av. Derfor oppfordres tjenestemennene til ikke å bære med seg mynter når de er på vakt. Hvilket er årsaken til at vaktene slipper å betale avgift når de gjør private ærend i arbeidstiden, skal vi tro nestlederen i parkeringselskapet i Kristiansand.Hans overordnene, parkeringssjef Arild B. Løge, går noe lenger i sitt forsvar. «Det er ikke rettferdig å sammenlikne oss med Olsen og Hansen som parkerer for å handle. Det ville sett fjollete ut hvis vi skulle følge de vanlige reglene», uttalte han i denne avisen tidligere i uken. Dermed har Løge oppnådd to ting: Han har bekreftet våre fordommer mot etaten, men han har også markert seg som en lojal leder for en gruppe kommunalt ansatte som ikke har det lett.Det kan de trenge. Hadde ikke parkeringsetatens menn og kvinner vært så nidkjære i tjenesten, ville ikke de interne overtredelsene vært noe å skrive om. Nå må etaten tåle å være under lupen.Om ikke annet har vi i hvert fall fått avklart dette: I følge ledelsen ville ingen fått bot for å stå med hjulene utenfor det oppmerkede p-feltet, slik bildet viser.Heretter kan vi alle tillate oss å trampe noen centimeter over streken.