Her hadde Høyre og Jan Petersen en historisk mulighet til å sette seg i førersetet for å gjenreise et fremtidsrettet og robust borgerlig regjeringsalternativ etter 11 års politisk ørkenvandring. Så spiller partiets sondører sine kort så dårlig at det første forsøket kollapser i en smålig personstrid om makt og posisjoner, for deretter å ende i en ydmykende spissrotgang tilbake til nye sonderinger med KrF og Venstre med statsministerjobben som gave for å lege sårene.På veien har Høyre og dets leder tapt autoritet og prestisje, og gudene må vite hva slags samarbeidsklima det er mulig å skape i en fremtidig regjering som starter på et så betent grunnlag. For ikke å tale om hvilke konsesjoner Høyre nå må gi for å gjenoppta sonderingene og komme i forhandlingsposisjon. Det beste for partiet og den fremtidige regjeringsplattformen ville være at man skiftet ut forhandlerne med nye folk i neste runde.Det er vanskelig å begripe hva slags analyser og hvilken strategi Jan Petersen og hans sondører har fulgt. Men atferden deres har vært skurrende umusikalsk, både i forhold til KrF og Venstre og til deres egen grasrot og partiorganisasjon. For det var stortingsgruppen som jaget Jan Petersen tilbake til forhandlingsbordet igjen. Et politisk forum partilederen var arrogant nok til ikke å konsultere før bruddet. Og gårsdagens ordføreropprør på Agder er uttrykk for at Høyres forhandlere har beveget seg i en annen verden enn der hvor velgerne og partimedlemmene befinner seg.For partiledelsen må ha glemt at Høyre gikk til valg på kravet om et regjeringsskifte. Partiet inviterte velgerne til et regjeringssamarbeid med KrF og Venstre. Høyre og Jan Petersen inviterte seg selv til bords rundt regjeringsbordet sammen med de to sentrumspartiene, uten å være buden. Selv om partiet fremstår som valgets vinner sier det seg selv at man ikke kan trumfe gjennom alle sine førsteprioriteter når det gjelder personkabalen i en koalisjonsregjering. Man dikterer ikke bordplasseringen når man selv er gjest.Vi har tidligere pekt på at Høyre burde kreve statsministerposten i en ny koalisjonsregjering hvor det er den desidert største koalisjonspartneren. Men i så fall måtte partiet hatt prutningsmonn når det gjaldt andre sentrale ministerposter. Prutningsmonnet la Høyres forhandlere igjen utenfor møterommet. Og da er det et ydmykende nederlag å komme dagen etter at sonderingene er brutt med prutningsmonnet og statsministerposten slepende som en hale mellom bena.Det Høyres forhandlere burde ha tatt inn over seg er at for sentrumspartiene har Høyre vært spedalsk siden Syse-regjeringen. Det tar tid å gjenoppbygge tillit og personlige samarbeidsrelasjoner. Særlig i forhold til partier og partiledere som Høyre var med på å fjerne fra regjeringstaburettene så sent som i fjor.En ny regjering Bondevik har fått en snublende start fordi Høyre trynte i sentrumssalaten. Det er en blamasje som vil hefte ved partiet i år fremover. Og Jan Petersen har forskuslet sin mulighet til å bli en samlende lederskikkelse på den borgerlige siden.