Oppryddingsarbeidet etter Gudmund Hernes' opphold i norske departementskontorer på 90-tallet er nå i gang. I Helsedepartementet har Jens Stoltenberg satt på en næringslivsbørste som er mer kjent for å handle enn å dosere. Og i Kirke-, utdannings— og forskningsdepartementet venter man på Mjøs-utvalgets utredning om den fremtidige organiseringen av universitets- og høyskolesektoren.Ifølge utvalgets leder, professor Ole D. Mjøs, vil rapporten bli et kraftig oppgjør med den sentraliserte styringen som tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes gjennomførte for universitets- og høyskolesektoren på midten av 90-tallet. Til Aftenposten sier Mjøs at utvalget vil anbefale en drastisk reduksjon i den statlige detaljstyringen og foreslå at institusjonene skal få langt mer frihet og ansvar for sin virksomhet.Dette er intet mindre enn en knusende dom over det byggverk og den utdanningskonstruksjon Gudmund Hernes, så å si egenhendig, snekret sammen på sitt statsrådkontor til massive protester fra fotfolket i utdanningsinstitusjonene. Og det er betegnende at det har vært nødvendig å utrede en ny, gjennomgripende utdanningsreform innen høyere utdanning få år etter at Hernes-modellen ble satt ut i livet. Gjennomgripende reformer - også utdanningsreformer - bør ha en lengre levetid enn som så.Jon Lilletun har allerede beredt grunnen for et oppgjør med reformverket til Gudmund Hernes i sin statsrådstid. Gudmund Hernes' høyskolereform forutsatte et skarpt skille og en klar arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler med hensyn til gradsstruktur og studier. Universitetene skulle ta seg av hovedfags- og doktorgradsstudiene, mens høyskolene skulle konsentrere seg om kortvarige studier og profesjonsutdanning. Men Jon Lilletun brøt barrierer ved å gi blant andre HiA adgang til å tildele doktorgrader og å etablere mastergradsstudier.For Mjøs-utvalgets reform har ikke tvunget seg på som følge av at det har funnet sted radikale samfunnsendringer siden begynnelsen av 90-tallet, men som følge av at den forrige utdanningsreformen har lagt en klam, byråkratisk hånd over norsk høyere utdanning. Den statlige detaljstyringen har vært drevet ut i parodien, og det finnes knapt et norsk departement hvor byråkratene er mer opptatt av kontroll og styring enn Utdanningsdepartementet.Ikke bare sysselsetter den statlige detaljstyringen i utdanningssektoren byråkrater i sentraladministrasjonen - den har også ført til en oppsvulming av byråkratiske oppgaver og gjøremål ved utdanningsinstitusjonene.Nå åpner Mjøs-utvalget for at utdanningsinstitusjonene i langt større grad enn hittil skal få et økonomisk og faglig ansvar. Utvalget vurderer blant annet om utdanningsinstitusjonene skal kunne bli frittstående juridiske enheter. Det vil i så fall innebære at høyskoler som HiA vil stå friere til selv å bestemme hvilke studier og fag de ønsker å tilby i konkurransen om forskere, lærere og studenter. Blir Mjøs-utvalgets forslag fulgt opp, vil et byråkratisk åk bli løftet fra de høyskoleansattes skuldre.