I noen partier er situasjonen allerede avklart, som i Aust-Agder Høyre, der det er duket for førsteplass til Jan Olav Olsen. Vi må også gå ut fra at Ansgar Gabrielsen topper samme partis liste i Vest-Agder, at Jon Lilletun tar teten for Vest-Agder KrF og at Torbjørn Andersen beholder førsteplassen for Aust-Agder fremskrittsparti. Utover det er mye usikkert.Og dette er en situasjon som velgerne ikke kan være med å påvirke i nevneverdig grad. For er det noe som er unndratt bred folkelig innflytelse i Norge, så er det nominasjonsprosessene. De er i hendene på de ørsmå gruppene av partimedlemmer som steller med slikt. I takt med partienes synkende medlemstall, er misforholdet mellom den stemmeberettigede del av befolkning og det antall mennesker som er involvert i nominasjonsprosessene, snarere blitt større enn mindre.I kommunevalgene oppveies det av at velgerne har anledning til å stryke, kumulere og flytte kandidater mellom listene. Ved stortingsvalg eksisterer denne muligheten bare teoretisk. Partiet har bestemt hvem som skal på Stortinget. Liker du ikke kandidaten, må du i praksis vrake partiet. Kontrasten til f.eks. USA der nominasjonsprosessen i de fleste statene er et slags åpent valg, er stor.Det er ikke til å komme fra at det norske nominasjonssystemet viser stadig flere tegn på sykdom. I Vest-Agder arbeiderparti lammer partistridigheter nominasjonsprosessen. Mulige toppkandidater har støtte i ulike grupper av partiet, og galt for noen blir det uansett hvem som velges. I Aust-Agder arbeiderparti er det heller ikke så lett. Skal Gunnar Halvorsen toppe foran Liv Marit Moland eller omvendt? Ingen av dem vekker større begeistring. Men fra nominasjonskomiteen er det ikke kommet forespørsel til andre gode kandidater, som f.eks. Arendals varaordfører Tone Midttun.I Fremskrittspartiet er det enda verre. Der signaliserer partiformann Carl I. Hagen at det skal ryddes plass til nestlederne Terje Søviknes og Siv Jensen. Han vil også ha bort «verstingene», Dag Danielsen, Fr. Fr. Gundersen, Jørn Stang, Øystein Hedstrøm og Vidar Kleppe. Det skal bli interessant å se hva han gjør i Vest— Agder når hans egen favoritt, Åse Schmidt, har havnet på tredjeplass, to plasser bak Vidar Kleppe. Fra partiet lokalt bes Hagen holde fingrene fra nominasjonsfatet, men grunnproblemet, at nominasjonen er et internt partianliggende, består like fullt.Aust-Agder SV har tatt et originalt grep i nominasjonsstriden. Partiet har avertert etter gode kandidater. Vi vet ikke om det er bedre å le av slikt enn å gråte over den politiske innavl som rir de andre partiene som en mare i nominasjonsstriden. Hadde velgerne selv fått avgjøre nominasjonsstridene i Aust- og Vest-Agder arbeiderparti og i Vest-Agder Frp, hadde noen gordiske knuter antakelig fått sine hugg. Det bør dagens nominasjonsordning snart også få. For den er i seg selv en kilde til at politikken kommer i miskreditt.